Fritid for fall

Regjeringen har varslet at den vil utvide skoledagen for de minste fra 21 til 28 timer i uken. Dette skal skje gradvis over et ennå ubestemt antall år.

- Vi vil ha mer fysisk aktivitet, leksehjelp og frukt og grønt inn i skolen, i tillegg til en styrking av basisfagene. Dette vil styrke barnas læringsutbytte. Etter hvert vil det også bli rom for mer lek og andre SFO-aktiviteter i skoletiden, sier kunnskapsministeren til Kommunal Rapport.

Selv med 28 timer skole vil mange av de minste skolebarna tilbringe opptil 20 timer på SFO i uken. Hvordan de har det i denne tiden, vil Djupedal ikke blande seg i.

- Vi tar ikke sikte på å legge noen føringer for SFO. Kommunene må selv tilrettelegge denne tiden i samarbeid med foreldre og skoleledelse.

I Soria Moria-erklæringen varslet regjeringen at den vil «iverksette tiltak for å heve kvaliteten og redusere prisen på skolefritidsordningen.»

- Det er dette vi gjør ved å utvide skoledagen. Når tiden i SFO går ned, vil også prisen gå ned, sier statsråden.

- Vi har verdens beste SFO, påstår barna på Vikåsen SFO i Trondheim.

Ute har de akebakker, skog og mark, snekkerverksted og lavvo. Inne har de flere hundre kvadratmeters lekeareal, utformet med arkitekters hjelp til en slags barnelandsby, med «gate», kantine og mange forskjellige rom og gjemmekroker, innredet for ulike sysler. På hemsen, med utsikt over hele herligheten, hersker fjerdeklassingene med egen PC.

Gjenglemte votter og ødelagte lekebiler er ikke å se noe sted, derimot friske tulipaner i glassvaser på flere av bordene.

- Vi legger til rette for leken, slik at det skal være fristende og forutsigbart for ungene. Da kan vi ikke ha klær i legoen, sier Unn-Mari O. Norbeck, daglig leder for Vikåsen SFO.

- Vi gir ungene struktur. De må velge hva de skal gjøre hvor. Det gir dem ro, så de ikke bare hopper fra det ene til det andre. Det er viktig å gi unger muligheter til å leke seg bort.

Men i dag er det ute det skjer.

- Det er ikke farlig, bare spennende, forsikrer ungene oss.

Seks år gamle Eline Nideng strekker armene triumferende i været på toppen av 26 melkekasser. Bare barne- og ungdomsarbeider Tom Ivan Myhre har vært høyere oppe mellom grantoppene. Men ikke engang moren hennes, Margrete Nideng, trygler den vesle jenta om å komme ned igjen fortere enn svint.

- Det er veldig positivt at det er mannfolk her, sier hun bare.

Vikåsen SFO er en SFO i særklasse. Det skjønner alle som har egen erfaring eller følger med i avisene. De slår stadig alarm om det «frivillige» fritidstilbudet 137.000 barn er på før og etter skolen, fra første til fjerde klasse. Mange tilbringer mer tid på SFO enn på skolen, som politikerne slåss om å være best på.

Dyrt og dårlig, forteller presseoppslagene om SFO det siste halvåret:

* Sju av ti ansatte i SFO er ufaglærte. Knapt én av ti har pedagogisk utdanning. Verst er det i Oslo, med 87 prosent ufaglærte, best i Vest-Agder med 45 prosent. (VG 20.11.2006)

* 85 prosent av de ansatte i SFO i Oslo kommune jobber deltid. Det gir dårlige tjenester og svekker rekrutteringen, ifølge Fafo. (Dagsavisen 13.03.2007)

* Sjokkpris for SFO. 14 prosent av kommunene øker SFO-avgiften i 2007, tross rekordinntekter til kommunene. (Nettavisen 1.03.2007)

* Barn med ADHD får hjelp i skolen, men ikke på SFO. Det hindrer gunstig atferdsendring og skaper konflikter, depresjoner og ensomhet. (Tønsbergs Blad 8.12.2006).

Tilbudet til seksåringene skal inneholde «det beste fra barnehagen og skolen», lovet utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap) da han forberedte 10-årig grunnskole. Hans etterfølger, Reidar Sandal (Ap), åpnet skoleporten for seksåringene høsten 1997.

DaStortinget vedtok reformen året før, slo det fast at skolefritidstilbudet skal være et «faglig forsvarlig tilbud», med sentrale krav til fysiske lokaler og kvalifisert ledelse. Til da hadde SFO-tilbudet variert altfor mye fra kommune til kommune.

Øystein Djupedal (SV) hevdet at seksåringene hadde det best i barnehagen. Skal de inn i skolen, må det stilles samme krav til bemanning og pedagogisk kompetanse der som i barnehagen, krevde han, da han var medlem av Stortingets utdanningskomité.

Hvordan barna faktisk har det på skolen før og etter skoletid, er det bare de selv som vet. De eneste som har forsket på det, er Nord-Trøndelagsforskning, som evaluerte SFO-tilbudet i 2002. Forskerne slo fast at det fortsatt er store forskjeller, og at SFO i liten grad bidrar til et helhetlig oppvekstmiljø.

Foreldrene er i hovedsak tilfredse. Foreldre til barn med spesielle behov er mindre fornøyde, men har ikke noe valg. Deres barn kan ikke gå hjem til tomt hus.

- SFO-tilbudet preges av tilfeldigheter og lite strategisk tenkning om hvordan man sikrer et godt innhold, hevder forsker Christian Wendelborg i en oppfølgingsstudie for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Kvalitetsutvalget, som la grunnen for den siste skolereformen, Kunnskapsløftet, tok forskernes signaler på alvor. Utvalget anbefalte kompetansekrav i SFO og å integrere SFO i skoledagen.

Men det ville ikke utdanningsminister Kristin Clemet (H) ha noe av. SFO er et frivillig tilbud som kommunene kan utforme som de vil, fastslo Clemet, og opphevet det som fantes av sentrale forskrifter. I mål og planer for Kunnskapsløftet ble SFO ikke nevnt.

- Å ha pedagogisk kompetanse er absolutt nødvendig, når vi skal arbeide med store barnegrupper. Det gjelder å være profesjonelle i forhold til det positive kaos, erklærer SFO-lederen på Vikåsen.

Hun lar ikke tilfeldighetene råde, men har visjon og mål, bemanningsnorm, pedagoger og faglærte barne- og ungdomsarbeidere på alle trinn og i fulle stillinger. De fleste har vært der i mange år. Men alle utstyres med nedskrevne rutiner og forventninger, for å sikre at alle barn og foreldre blir sett og hørt.

Rom for lek, er den overordnede visjonen for alt de gjør.

- Dette er ungenes fritid. De skal selv bestemme hva de skal gjøre. De må også få lov til å kjede seg. De fleste får bare to-tre timer hjemme, før de må legge seg. Den tiden skal de spise middag, se på barne-TV og pusse tennene. Det blir veldig lite tid til å gjøre det de vil, fastslår Norbeck.

- Når skoledagen blir lengre, blir kvaliteten på SFO-tiden enda viktigere. Ungene må få mulighet til å slappe av, utfolde seg og bearbeide inntrykk og opplevelser de får i løpet av dagen.

SFO-lederen synes politikerne må tenke seg godt om før de innfører heldagsskole. Hun frykter at tiden med frilek vil bli for oppstykket, særlig for barn som strever med å få venner og komme inn i leken. De trenger mer enn 40-60 minutter, påpeker hun.

- Djupedal må finne ut hva slags barndom barna skal ha. Han kan ikke utvide skoledagen bare fordi SFO-tilbudet ikke er godt nok.

Ivar Haug har vært både lærer og SFO-leder. For ti år siden startet han «Nettverket! for SFO», som mange SFO-er rundt om i landet er medlem av. Det ble startet i frustrasjon over at løftene fra seksårsreformen ikke ble fulgt opp.

- SFO er en utrolig viktig del av barns oppvekst og en fantastisk arena for læring av språk og samspill. Men da må innholdet være noe mer enn å vokte barn, så de ikke skader seg. SFO møter barn med problemer det ikke går an å plastre seg vekk fra, sier Haug.

Ifølge ham er SFO helt strålende de fleste steder, for de 90 prosent av barna som greier seg bra. Men tilbudet er langt fra godt nok for de sårbare barna, de som kommer om morgenen og forteller at pappa ikkevil bo sammen med dem lenger.

- Myndighetene har lagt opp til at vi ikke skal takle dem.

Haug har spurt mange barn om hva som er viktig for dem på SFO. Å leke med venner og få trøst når de trenger det, er hva de fleste svarer.

Ofte presser foreldrene på for leksehjelp og organiserte aktiviteter, mens SFO-personalet forsvarer barnas behov for frilek. Nå presses barnas fritid også fra politikerhold.

- Lengre skoledag må ikke oppleves som tapt barndom eller soning, sier Haug.

Han ønsker seg en heldagsskole der skole og SFO sammen tar vare på hele barnet. Men han frykter at forutsetningene for å lykkes, blir borte på veien. Når regjeringen gradvis vil forlenge skoledagen for de minste ytterligere, fra 21 til 28 timer, blir de SFO-ansattes arbeidsdag enda kortere. De dyktigste vil forsvinne og kvaliteten forringes, tror Haug.

- De sårbare barna trenger hjelp nå. De kan ikke vente på heldagsskolen.

- Hva bør Djupedal gjøre?

- Han må formulere noen forventninger til hva SFO skal være. Og så må han være villig til å satse på den kompetansen som er der, og som heldagsskolen er avhengig av. Lærerne har fått 2 milliarder til kompetanseløft de siste årene. SFO-personalet har ikke fått ett øre.

Siden staten sluttet å øremerke midler til SFO i 2003, har foreldrebetalingen økt og andelen barn i SFO gått ned nesten år for år. Haug har fått mange telefoner fra SFO-ledere som ser at de barna som slutter, ofte er de som trenger det mest.

Djupedal uttrykker også sin bekymring for disse barna i stortingsmeldingen om livslang læring, som han la fram før jul i fjor. Han påpeker at høy foreldrebetaling forsterker sosiale forskjeller, ved å utelukke barn fra leksehjelp og «tilbud av betydning for barns språklige og sosiale utvikling».

Det samme ser SFO-leder Knut Kittilsen på Ila skole i Oslo. Han styrer en «gammeldags» SFO, der barna stort sett får styre seg selv i skolegården og i den gamle, treetasjes rektorboligen.

- Vi voksne er nabokjerringene som bryr seg, sier Kittilsen, som slenger slengtauet ute i skolegården så lenge noen har lyst til å hoppe.

Noen av dem som hopper, går egentlig ikke på SFO. De er minoritetsspråklige barn med hjemmeværende mødre. Men de kommer likevel, og SFO-lederen svinger tauet like mye for dem som for dem som betaler for seg.

- Jo mer de leker og opplever tydelige voksne, jo bedre er det. Ellers lærer de ikke norsk og samler seg bare i gata, der de utvikler outsidertendenser. «Vi er utenfor, og derfor kan vi være rampete.» Vi sier at de kan være her, hvis de ikke knabber syklene våre.

Det er ikke så stort, lyst og moderne på Ila som på Vikåsen. Kjøkkenet har bare plass til ti av 150 barn om gangen. Ungene stiller seg i matkø og venter tålmodig på tur. Men også her er det mange rom og kosekroker som innbyr til lek, håndarbeid, Donald-lesing og basing.

- Det er kjempegøy å være på SFO, sier 9-åringene Vilje Stedje Teigset, Sara Linnerud, Ira Konstantinidis og Emma Haugseth Dale. For tiden liker de aller best å sparkesykle i skolegården. Ingen av jentene vil slutte på SFO, selv om de får lov av foreldrene.

- Er det ikke noe dere kunne ønske dere annerledes?

- Et badebasseng! Og klatrestativ inne, drømmer jentene.

I trappegangen, som er overstrødd med gjenglemt tøy, møter vi Ingunn Skulberg på vei for å hente datteren Sanne (6), som har halv plass. 1.380 kroner måneden betaler hun for 12,5 timer i uken.

- Det er dyre minutter. Men jeg er kjempefornøyd med tilbudet. Jeg stoler på de voksne og liker holdningen deres om at dette er barnas fritid. Det passer mitt barn å få litt frihet etter mye struktur, sier Skulberg.

Kittilsen har nylig fått inndratt en stilling og minnes romsligere tider, dastat, kommune og foreldre betalte en tredel hver. Nå dekker foreldrene alle utgifter på Ila SFO, pluss 70.000 kroner, som Kittilsen motvillig avgir til kommunen.

Hvor ressursene til heldagsskole skal komme fra, er for ham en gåte. Men ikke vil han ha den heller.

- Nok en gang kniper politikerne inn på ungenes fritid. Barndommen forsvinner. En skulle tro de var redde for unger. De ser ingen verdi i barns frie utfoldelse.