Fredrikstad legger ned bydelene

FREDRIKSTAD: Striden om organiseringen av storkommunen Fredrikstad har vært der siden sammenslåingen av kommunene Borge, Kråkerøy, Rolvsøy, Onsøy og Fredrikstad i 1994. Målet med sammenslåingen var å bli en by. Kommunedelsorganiseringen trakk i motsatt retning.

- Modellen med kommunedeler ble en manifestasjon av motstanden mot storkommunen. Det bidro til å stigmatisere den geografiske diskusjonen, mener gruppeleder i Ap, Terje Moland Pedersen.

Motstanden mot kommunedelsmodellen har vært stor hele tiden. I befolkningen var det skepsis til om en kommunedelsmodell ville gi et likt tjenestetilbud til alle uavhengig av bosted.

Også i politikken var frontene steile. På den ene siden sto partiene Nei til Storkommune, KrF, SV og Sp som ønsket å beholde kommunedelene, på den andre siden sto Høyre, FrP og Bymiljølista som ønsket en annen modell. Konflikten splittet byens største parti, Ap, i lengre tid, helt fram til representantskapsmøtet i slutten av januar. Da det ble flertall mot å legge ned modellen i Aps representantskap, var i realiteten løpet kjørt. Både et stort politisk flertall og de ansattes organisasjoner har støttet omleggingen som nå vil komme.

- En rapport fra Agenda som sammenlignet Fredrikstad med andre like store kommuner, viste at det var vanskelig å ta ut effektiviseringsgevinster i driften med kommunedelsmodellen. Dette ga de ansatte vann på mølla. Selv om de ansattes organisasjoner var lojale under innføringen, ønsket de å se nærmere på andre modeller da denne rapporten kom, sier Haabeth.

Ap gikk til kommunevalg i 1999 på at modellen skulle vurderes på ny. Utredningene av modellen utgjør i dag en dokumentstabel på minst 30 cm.

Ap fikk ordføreren etter valget og Nei til Storkommune gikk dramatisk tilbake. Nytt utredningsarbeid ble satt i gang, først av rådmannen, deretter ble det satt ned et politisk utvalg ledet av ordføreren. Underveis kom en rapport fra Ernst & Young som konkluderte at det var lite å vinne økonomisk på å sentralisere.

- Kommunedelsmodellen har ikke vært dyr i drift. Noen av fordelene med kommunedelene var en livsløpstenkning i tjenestetilbudet og en nærhet til innbyggerne. Ulempen var at den førte til manglende helhetstenkning, mener ordføreren.

Han mener det var for sent å flikke på den gamle modellen.

Moland Pedersen har selv vært kommunedelspolitiker og har skiftet standpunkt underveis. Han mener det var manglende legitimitet som felte modellen.

- Nå må vi legge den interne organisasjonsdebatten død og konsentrere oss om å levere gode tjenester til innbyggerne, mener Moland Pedersen.

Skrevet av: Siri Baastad