Fortsatt mye ugjort for nordiske samerettigheter

Det var hovedkonklusjonen da James Anaya, FNs spesialrapportør for urfolk, presenterte en ny rapport torsdag. Rapporten legges fram etter at han i vår besøkte det felles-nordiske organet Sametingsrådet under et møte i Finland for å vurdere situasjonen for urfolksrettigheter.

– Sammenlignet med andre land, er Norge Sverige og Finland viktige eksempler for andre land ved måten de anerkjenner urfolks rettigheter på. Men på nasjonalt nivå er det fortsatt mye som gjenstår før samenes rettigheter til land, språk og utøvelse av kultur, kan praktiseres fullt ut, sa Anaya under den satelittoverførte presentasjonen ved Universitetet i Tromsø torsdag.

Unik samekonvensjon

Anaya oppfordret til videre dialog og samarbeid mellom de tre sametingene og regjeringene. Han framhever arbeidet med å komme fram til en nordisk samekonvensjon som «unikt» og et eksempel til etterfølgelse for andre land. Anaya finner ingen lignende initiativ andre steder i verden der tre ulike land arbeider for å sette felles standarder for urfolksrettigheter.

Honnør

Fem år er gått siden tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, som leder av et nordisk ekspertutvalg, presenterte et utkast til konvensjonstekst. I fjor høst ble sametingene og de tre regjeringene enige om forhandlingsopplegget for en nordisk samekonvensjon. Forhandlingene skal starte i løpet av 2011. Målet er at de skal være fullført i løpet av fem år.

– Jeg føler en stor glede over at FNs spesialrapportør fremhever dette arbeidet. James Anaya har ikke bare en viktig posisjon i FN. Han er en av verdens fremste folkerettseksperter. Når han gir konkrete anbefalinger til regjeringene, bør den lytte, sier Carsten Smith til NTB.

Han mener derfor det ligger stor tyngde i Anayas sterke oppfordring til å gå videre med et annet rettighetsarbeid Smith har ledet. Det gjelder det såkalte kystutvalgets innstilling som foreslo å gi fiskerirettigheter til ikke bare sjøsamer, men kystbefolkningen i Finnmark.

– Illgjerning

Som sin siste embedsgjerning i Fiskeridepartementet foreslo tidligere fiskeriminister Helga Pedersen å gi 3.000 tonn torsk til kystfiskerne i Finnmark. Dette ble oppfattet som et forsøk på å skrinlegge kystutvalgets innstilling.

– Helga Pedersens manøver var en illgjerning overfor det sjøsamiske folk. Nå sier FNs spesialrapportør i klartekst at den norske regjeringen må gjøre noe med denne saken. Det skaper et voldsomt press mot den norske regjeringen for å gå videre. De samiske organisasjonene kommer til å bruke Anayas anbefalinger for det de er verdt, sier samerådsmedlem Olav Mathis Eira til NTB.

Best i klassen

Til tross for flere likheter, finner Anaya en rekke viktige forskjeller mellom Norge, Sverige og Finland. Ikke overraskende kommer Norge best ut i spesialrapportørens rapport. Norge er det eneste av de tre landene som har anerkjent ILOs urfolkskonvensjon.

– Dette er en viktig forskjell. Sverige og Finland har heller ikke utviklet et system med konsultasjoner mellom regjeringen og sametingene, sier Anaya.

Verken i Sverige eller Finland har spørsmålet om samiske rettigheter blitt satt så på spissen som under den norske konflikten rundt utbyggingen av Alta/Kautokeinovassdraget for 30 år siden. I Norge førte dette til en lang prosess som både førte til opprettelsen av Sametinget og senere Finnmarksloven, avtale om konsultasjoner mellom Storting og regjering ispørsmål som angår samene, og en identifisering av samiske rettigheter i Finnmark gjennom Finnmarkskommisjonen.

Alarmerende

Spesialrapportøren sier at situasjonen for svenske samers rettigheter til land er spesielt alarmerende. Han peker på at det i det svenske rettssystemet er en omvendt bevisbyrde. Det er samene som urfolk som må bevise sine internasjonalt anerkjente rettigheter. For å vinne fram må det blant annet dokumenteres minst 90 års sammenhengende bruk. Spesialrapportøren anbefaler også den svenske regjeringen å endre statusen til det svenske sametinget som formelt er underlagt Riksdagen.

Anaya ber også Finland om å gi samene et bedre vern for reindriften. I motsetning til i Norge og Sverige har ikke finske samer eksklusiv rett til å drive reindrift. Han peker også på at det finske sametingets innflytelse er begrenset til bare å gjelde språk, kultur og urfolkstatus.

– Felles for de tre land er at de må øke og utvidet den samisk selvbestemmelsesretten. Det påligger også de tre landene å sørge for at de samiske organene har nok midler til å gjennomføre sine oppgaver, sa Anaya under presentasjonen.

(©NTB)