Flere ben å stå på i Hasvik

2002 markerer et tidsskille i Hasvik. Mange fiskefabrikker langs kysten gikk konkurs det året, og i Hasvik dukket tre bedrifter under. Det var et sjokk. Eneste mulighet var å bli omstillingskommune, og de siste seks år har Hasvik jobbet med å omstrukturere næringslivet sitt.

Mange flyttet, særlig de med løs tilknytning til kommunen. Men vi klarte å beholde en del ressurspersoner, forteller ordfører Eva Husby (Ap).

Husby ledet omstillingsselskapet Hasvik Utvikling fram til hun ble ordfører høsten 2007. Fra nyttår er det slutt på omstillingsmidlene, og utviklingsselskapet er nedlagt. Nå skal politikerne ta stilling til hvordan næringsarbeidet skal drives videre. For helt i mål er de ikke det mangler 25 arbeidsplasser på at kommunen har like mange som før konkursene.

Hasvik har fått 3 millioner kroner i året fra staten og har selv lagt til 1 million per år. Det er altså brukt 24 millioner over seks år. Enkelte prosjekter har fått ekstra midler fra Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge.

Prosjektene har vært mange fra å etablere en bensinpumpe som kan betjenes med betalingskort i bygda Sørvær til å merkevarebygge Sørøya som «Storfiskens rike» i utlandet.

Et navn i verden

Vi har klart å få oss et navn ute i verden som storfiskens rike. Og ikke lyver vi heller, sier ordføreren.

For det tas fisk på over 30 kilo utenfor Sørøya, der Hasvik og deler av Hammerfest ligger. Storhavet ligger rett utenfor, med mange gode fiskeplasser.

Reiselivsbedriftene lever av å huse storfiskere.

Ho Eva fikk oss i reiselivsnæringen til å samarbeide. Vi fant ut at vi jo ikke konkurrer med hverandre, men med Lofoten og andre plasser. Så nå låner vi hverandre båter og annet utstyr og går sammen om markedsføring, sier Mona Saab.

Hun driver Hasvik hotell sammen med mannen Ahmed Saab fra Beirut. Hotellet er den største av kommunens ni reiselivsbedrifter.

Allerede er 80 prosent av sommersesongen belagt av rike utlendinger som håper å fange storfisken. Hasvik har valgt å satse på nederlendere, tsjekkere og russere. Mange av de nyrike russerne som kommer, strør om seg med penger. De har også med seg tjenestefolk, og på fisketurene har de folk som fisker for seg. Selv står de bare og ser på. Slikt blir det både inntekter og gode historier av i Hasvik.

I 2003 hadde Hasvik 1.000 gjestedøgn, i 2008 var tallet 12.700. Turistbrosjyrene er fulle av bilder av stolte menn med kjempefisker, og én gang i året arrangeres VM i havfiske.

Strømmen av utlendinger har også en fin bieffekt.

Etter at vi har fått mange turister som sier det er pent her, så ser vi det selv også, sier Husby.

Ny strikkefabrikk

Hasvik har bare 45 kilometer vei. I enden av veien ligger bygda Sørvær med 200 innbyggere. Den har utsikt til skipsvraket «Murmansk» og et interessant næringsliv. Fiske er naturligvis viktig, og etter konkursen har Aker Seafood satset på nytt og har nå ca. 30 ansatte. Men finanskrisen har slått hardt inn.

Etter at krisen startet, har omsetningen sunket med 50 prosent. Vi eksporterer mest til Frankrike, forteller skiftleder Frank Arne Ylänen.

Vegg-i-vegg med fiskefabrikken ligger en bedrift som er vokst ut krisen, nemlig stikkefabrikken Nordavind, som lager moteriktige gensere, jakker, kjoler og luer med høy kvalitet og høy pris. Fire personer har jobb her, og varene selges i nettbutikk og utvalgte, litt finere butikker i Oslo og Tromsø.

Mange mente det var galskap da jeg sa vi skulle starte strikkefabrikk. Men det er blitt bra, sier ordføreren, som også er styreleder.

Med støtte fra næringsfondet og Innovasjon Norge kom fabrikken i gang, og selv om den ikke er lønnsom ennå, så satses det videre. Markedsføring iutlandet står for tur.

Satser på sakte mat

Lille Sørvær er også i ferd med å få et nytt etablissement et «slow food»-senter som skal produsere fiskeprodukter og reinkjøttprodukter. Byggingen starter i 2009.

Særlig reinkjøtt er det stor etterspørsel etter, forteller Husby.

Slow food er altså det motsatte av fast food, kvalitetsmat produsert av lokale råvarer. Slow food er en del av «Slow city»-bevegelsen, men Hasvik ønsker ikke å bli et saktegående samfunn.

Vi er nødt til å tenke næringsutvikling i alt vi gjør. Og skal hele kommunen bli slow, kan det hemme næringsutviklingen. Næringslivet her oppe er marginalt nok som det er, sier ordføreren.