Får form på framtida

- Matten gjorde jeg ferdig i fjor. Jeg tror drømmen min blir oppfylt, sier Weiskopf, med et overbevisende smil.

Få skoler kan dokumentere gode resultater av sin spesialundervisning. Men det kan Alternativ opplæring (APO) ved Frogn videregående skole i Akershus.

Her faller svært få av, og de fleste går ut med fagbrev eller annen kompetanse. Sju av ti er i lønnet arbeid tre år etterpå. I tillegg har en god del fortsatt utdanningen, viser en undersøkelse SINTEF har gjort for Akershus fylkeskommune (Se egen tabell).

Resultatene er svært gode, ikke minst med tanke på at en tredel av elevene har dokumenterte lære- eller atferdsvansker. De andre som søker seg hit, er i utgangspunktet skolelei, vet ikke hva de vil bli, eller foretrekker en praktisk opplæring.

- Dette er elever som vil rett ut i frisørsalongen i stedet for å sitte på skolen og lære om fargesirkler og skyggelegge krukker. Og det er mekanikerelever som får motivasjon av å få oppfylt ønsket om å skru bil med en gang, forklarer APO-leder Einar Bruu.

Hans elever koster dobbelt så mye som andre elever i videregående. Men for samfunnet er det en lønnsom investering, mener han.

- Se håndlaget hans! Han kommer til å bli kjempeflink, sier innehaver Iren Thorstensen om unggutten hun lærer opp i sitt hårstudio i Drøbak.

Alt i sitt andre år i videregående jobber Weiskopf hos henne fire dager i uken. I salongen vasker, striper og føner han, setter kurer og masserer hodebunner. Han har begynt å klippe også, men foreløpig bare på en dukke, som får litt kortere hår for hver dag. Hjemme øver han på sin egen mor.

Da han begynte i Irens hårstudio i fjor, ble han først satt til å vaske vinduer og rydde. Neste skritt var å ta imot kunder og bestillinger. Det likte han dårlig.

- I begynnelsen var jeg veldig sjenert. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Men Iren presset meg til å gjøre det. Nå går det mye lettere. Jeg snakker mer med folk utenom jobben også. Det betyr mye for selvtilliten å få en yrkesutdanning.

96 av 650 elever ved Frogn videregående går på APO. Her tar de teorien i halv fart, innimellom praktisk opplæring. Pensum for hvert trinn spres over to år, slik at elevene bruker fire år på VG1 og VG2. Til gjengjeld har de fått så mye praksis i løpet av disse årene, at det som regel holder med ett års læretid i bedrift etterpå.

Elevene ved APO bruker normalt fem år på fagbrev, mens de som følger ordinært løp, tar det på fire. Ved APO er det heller ikke noe krav at alle må ta fagbrev. Det lages individuelle opplæringsplaner med egne mål for hver enkelt. For noen er målet fagbrev. Andre sikter mot kompetanse på lavere nivå, praksisbrev eller rett og slett en jobb.

Med Reform 94 fikk alle 16-åringer rett til tre års videregående opplæring. Elever som kan dokumentere lærevansker og søker opptak på særskilt grunnlag, kan søke om fem år.

Retten kan oppleves som tvang. Det finnes knapt alternativer. Mens en tredel av 15-19-åringene var i jobb i 1975, må arbeidstakerne i dag være over 18 år i de fleste yrker.

Nesten alle begynner på videregående, men bare to tredeler oppnår yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år, viser nasjonale tall. Den siste tredelen slutter, stryker eller trenger lengre tid. Forskning har vist at mange av dem aldri kommer seg inn på arbeidsmarkedet.

Frafallet er særlig høyt på yrkesfag, blant gutter og minoritetsspråklige. De som hadde dårlige karakterer og høyt fravær på ungdomsskolen, er særlig i faresonen. I de fem Follo-kommunene i Akershus søker mange av dem seg inn på APO i Frogn. Det har vist seg å være et lurt trekk. Bare 14 prosent av elevene som gikk her i perioden 2001-2004, sluttet underveis, ifølge SINTEF.

På restaurant- og matfag har 17-åringene Camilla Glommen og Tor Engh ståttpå fra tidlig morgen for å tilberede lærernes fredagslunsj. Nå er tacosuppe, olivenbrød og sjokolademuffins servert.

«Rockekokken» Engh har praksis ved restauranten Jungeltelegrafen i Drøbak. På travle fredagskvelder er det han som har kontroll på tapas og burgere.

- Jeg begynte på APO fordi jeg ble lovet jobb og ingen lekser. Jeg fikk diagnosen ADD på ungdomsskolen. Det er det samme som ADHD, minus hyperaktivitet. Jeg er dårlig på teori. Men når det er snakk om matlaging og praktiske ting, klarer jeg å følge skikkelig med.

Også Glommen stortrives med å jobbe og lage mat. Hun har praksis ved Rica Oslo Hotell og er i tillegg deltidsjobb som frokostkokk samme sted.

- De ga meg bedre lønn enn jeg skal ha, fordi de var så fornøyd med meg, forteller hun.

Det brukes store ressurser på spesialundervisning i norsk skole. Integrering og tilpasset opplæring skal være normen, har politikerne vedtatt med Kunnskapsløftet. Men mye av spesialundervisningen på videregående gis i egne grupper. Særlig gjelder dette elever med store lære- og atferdsvansker, fastslår NIFU STEP i rapporten «Inkluderende spesialundervisning?» fra 2007.

Rapporten er en del av evalueringen av Kunnskapsløftet og gjennomgår utviklingen i lovverk, politiske føringer og faglige trender. Den refererer også det som finnes av forskning om norsk spesialundervisning fram til 2003.

Det er lite lystig lesning. Det meste av spesialundervisningen har ikke hatt ønsket effekt. Det kan skyldes at elevene stort sett bare har fått mer av det de ikke mestrer. Nesten uansett problem, har de fått ekstra timer i matte, norsk og engelsk.

Den spesialundervisningen forskerne ser lykkes, er den som oppfyller følgende to krav:

• Hver elev får tett, individuell oppfølging.
• Skolens personale har en høy og felles pedagogisk bevissthet.

Tett oppfølging og en felles pedagogikk er også to av grunnpilarene ved APO. Her skjer all undervisning i grupper på maks åtte elever. Rundt hver elev er det et team på to-tre lærere. Alle sverger til inkluderingspedagogikk, som betyr at alle har ansvar for alle. Elevene kan gå til hvem de vil med et problem, og får tett oppfølging også når de er ute i praksis. Det knyttes sterke bånd mellom skolen og eleven. SMS og mobil brukes flittig, blant annet til å melde fra ved fravær og forsinkelser.

Et mangfoldig og fleksibelt tilbud er en tredje nøkkel til suksess, mener APO-leder Einar Bruu. Han tilbyr sju yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Men elevene kan også velge ut deler av disse, eller smale yrker uten fagutdanning, som kirkegårdsarbeider eller gravemaskinfører.

Yrkesfaglærerne har selv jobbet som elektrikere og mekanikere og kjenner bransjene og deres behov godt. Erfaringen fra arbeidslivet gir dem også et skarpt blikk for å se mulighetene til hver enkelt elev, mener Bruu.

Allerede to-tre uker etter skolestart på VG1 er mange av 16-åringene ute i bedrift halvparten av tiden. De fleste får oppfylt sine praksisønsker. Men en del av den praktiske opplæringen skjer også på skolen.

I bilverkstedet rusler gutta rundt med saggebukser og hendene godt plantet i lommene. En rød Hyundai er heist opp i lufta og venter på vintersjekk. Etter noen instruksjoner ved dekkmaskinen, går de i gang.

Helge (21), som ikke vil oppgi etternavnet, har skrudd og trimmet motor siden han var gutt. Han har skiftet utallige dekk for et bilpleiefirma og vil heller drive med bilstyling og bilstereo.

Robert Olsen (17) er ferskere i faget og trenger litt tid på å finne rett kjøreretning på dekkene og rett verktøy til skruene. Men på plass kommer de.

- Det er ganske bra her. Mye bedre enn på ungdomsskolen. Her er det ikke så mye teori, sier 17-åringen.

Lærerne Bjørn Stensbøl og Steinar Nordberg har hatt elever som trorde kan alt, mens andre mangler tro på seg selv og blomstrer opp når de ser at de faktisk kan få til noe. Noen tar nye utfordringer i første forsøk, andre må gjøre det samme om igjen og om igjen i flere år før de plutselig skjønner det. Men lærerne har et hav av tålmodighet.

- Vi setter dem ikke til jobber de ikke kan. Det er bortkastet, forklarer de.

Også APO-elever må gjennom yrkesteori, samt norsk, matte og andre fellesfag. Essensen fra dagens leksjon på elektrolinja står fortsatt på tavla: Det binære tallsystem.

- Det er lett. Jeg tok det på fem til ti minutter, sier Christian Berggren (21).

Han droppet ut av den ordinære elektroutdanningen fordi han slet med teorien og særlig matematikken.

- Ikke alle har ro i rumpa til å sitte åtte timer i strekk. Jeg liker å jobbe. Det er skole her også, men den er tilrettelagt. Her får jeg tettere oppfølging hele tiden og hjelp hvis jeg står fast.

Berggren har allerede deltidsjobb som hjelpemontør. I kontrakten står det at han mister jobben, hvis han har mye fravær fra skolen. Til sommeren har han fagbrevet i hånda, ett år senere enn elevene som holdt ut på den ordinære elektroutdanningen. Men det plager ikke 21-åringen.

- Hadde jeg fortsatt der, hadde jeg ikke klart det. Og ingen vil ha en ufaglært elektriker.