- Få lister ikke et stort problem

- Jeg kan ikke se at det er noe stort problem, selv om det selvsagt hadde vært ønskelig at velgerne kunne ha valgt mellom flere lister i mer enn åtte menigheter, sier Andersen til NTB.

Han minner om at over 16.000 personer har sagt seg villig til å stå på listene.

- Det har vært fritt fram for å lage andre lister dersom noen har ønsket det, og det har vært lagt til rette for å gjøre det, men det har altså ikke skjedd. Med langt flere kandidater enn det er verv, er menighetsrådsvalget et reelt valg, konkluderer kirkerådslederen.

Ekteskapslov og homofili

Andersen mener at de politiske stridsspørsmålene, ekteskapsloven og ny liturgi for inngåelse av ekteskap, ikke spiller hovedrollen ved valgene til menighetsråd.

- Menighetsrådene tar seg stort sett av de nære og praktiske ting, og har ingen avgjørelsesmyndighet i disse spørsmålene, sier han.

At spørsmålet spiller en rolle, kom imidlertid fram da en kvinne, som har et forhold til en annen kvinne, ikke fikk være kandidat til et menighetsråd i Kristiansund.

Andersen understreker at Den norske kirke ikke har fattet noe vedtak som hindrer homofile eller lesbiske i å stå på listene til kirkevalget. Striden om samlivsformer dreier seg i første rekke om personer i vigslede stillinger som prester og diakoner.

Kirkemøtevalg

Ved valget til lekmenn i bispedømmeråd/Kirkemøte mener Andersen at kandidatenes syn på homofili og ekteskapslov vil ha betydning for valgutfallet. Bispedømmerådene og Kirkemøtet er rådgivende og besluttende organer og skal til sist avgjøre Kirkens offisielle syn på disse spørsmålene.

Ekteskapslov og ny liturgi er blitt en «het potet» i kirkevalgkampen. I leserinnlegg og annonser blir velgerne oppfordret til å stemme på kandidater med «riktige» standpunkter. Kandidatene blir også oppfordret til å gjøre det klart hva de mener,

- Det er ved valgene til bispedømmerådene og Kirkemøtet jeg merker det største engasjementet fordi sammensetningen av disse organene vil være avgjørende for hva Den norske kirke skal mene, sier Andersen.

Mer demokrati

Politikerne legger stor vekt på at Kirken skal være åpen og demokratisk før det åpnes for større selvstyre. Mange mener at valgdeltakelsen vil være med på å vise om dette er tilfelle.

Andersen mener at det vil være feil å måle graden av demokrati bare ut fra hvor mange som møter fram for å stemme.

- Det er et utbredt demokrati i Den norske kirke i dag. Ved bispevalg uttaler 600 personer seg og veldig mange er engasjert, understreker han.

Ved valgene i 2005 var valgdeltakelsen på mellom 3 og 4 prosent. Andersen er ikke sikker på om deltakelsen blir så mye høyere i år.

- Men vi må huske på at 15-åringene har stemmerett denne gangen slik at det er flere tusen potensielle nye velgere, sier han.

(©NTB)