En høvding i arbeiderbevegelsen er gått bort

Lie bodde til helt til i fjor høst i sitt eget hus på Ulvøya, men døde på Oppsal sykehjem.

Stemmen hans bar fortsatt helt inn i regjeringskontorene. Så seint som sist jul skal han gjort det klart at han gjerne ville at Raymond Johansen skulle overta som partisekretær etter Martin Kolberg - og slik ble det.

Lie spilte en sentral rolle i den politiske utviklingen i Norge fra 1945 til han trakk seg ut av aktiv politikk i slutten av 1960-årene. Men selv som pensjonist hadde han en viss innflytelse over Arbeiderpartiets politikk. Statsminister Jens Stoltenberg var blant dem som jevnlig søkte råd hos Haakon Lie.

Personlighet

Haakon Lie er blitt karakterisert som en av de største personligheter i norsk offentlig liv etter 1945. Men han var også meget kontroversiell, spesielt på grunn av sitt sterke engasjement for de politiske standpunkter han mente det var riktig å kjempe for. Lie var tilhenger av NATO, norsk EU-medlemskap, et sterkt forsvar, og han viste helt til sin død varm sympati for Israel.

Disse og andre standpunkter brakte ham ofte i konflikt med egne partifeller, i en periode også med tidligere partiformann og statsminister Einar Gerhardsen. Det er sagt om Haakon Lie at han foretrakk kamp for det han var overbevist om - han hadde ingen plass blant nikkerne, og han advarte ofte mot å velge den minste motstands vei i det politiske arbeidet. Hans uttalelse om at Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole er blitt legendarisk.

Lojal mot partiet

Men selv om Haakon Lie kunne refse partifeller offentlig og tordne mot uttalelser og vedtak i partiorganene, sviktet aldri hans sterke lojalitet til Ap. - Jeg er født inn i Arbeiderpartiet, sa han en gang.

Han viet hele sitt voksne liv til dette partiet og hadde mye av æren for dets sterke stilling i norsk politikk i 1940- og 1950-årene. Haakon Lie spilte en avgjørende rolle i kampen mot kommunistene om innflytelsen i norsk fagbevegelse i slutten av 1940-årene, en kamp som endte med klar seier for Arbeiderpartiet.

Haakon Lie var en fremragende taler og agitator og en talentfull organisator med et sterkt temperament. Han var en drivende kraft i utbyggingen av partiorganisasjonen i etterkrigsårene og i moderniseringen av partiets valgkampopplegg.

Født i 1905

Haakon Lie ble født i Oslo 22. september 1905. Han tok examen artium og skulle egentlig studere juss, men det ble til at han i stedet tok eksamen som forstmann ved skogskolen på Kongsberg. Sykdom førte imidlertid til at han ikke kunne arbeide i skogen.

I årene 1932 til -40 var han sekretær og senere leder for Arbeidernes Opplysningsforbund. I denne perioden ble AOFs kursvirksomhet betydelig utvidet og modernisert.

Da krigen kom til Norge i 1940 gikk han inn i illegalt arbeid og måtte flykte til Sverige i 1941. Derfra gikk ferden til England, der han ble knyttet til LOs Londonsekretariat. I 1944-45 var han norsk arbeiderattaché i USA. I 1945 var Lie med i den norske delegasjonen da FN ble dannet i San Francisco.

Arbeiderpartiets landsmøte i 1945 valgte Haakon Lie til partisekretær, og han ble gjenvalgt på alle landsmøter til han trakk seg tilbake i 1969. I årene 1970 til 73 var Lie sekretær i Europabevegelsen i Norge.

Omstridt forfatter

Etter at han gikk ut av aktiv politikk, skrev Haakon Lie flere bøker om Arbeiderpartiets historie, begivenheter fra sin egen tid i politikken og om sitt syn på utviklingen etter 1969. De mest kjente er «Loftsrydding», «Krigstid», «Skjebneår 1945-50» og «Slik jeg ser det» bind I og II.

På 103-årsdagen i 2008 kom «Slik jeg ser det nå» ut. Dette var en samtalebok mellom Lie og en journalist og en historiker.

Lies bok fra 1988 om Martin Tranmæl - «Et bål av vilje» - var en velskrevetog fengslende politisk biografi over en av norsk arbeiderbevegelses store ledere. Martin Tranmæl var en agitator av Guds nåde og hjertevarm som få, sa Haakon Lie. Mange vil mene at dette var en karakteristikk som passet vel så godt på ham selv.

(©NTB)