Dommens dag for fristaden Christiania

Det er statens oppsigelse av Christianias kollektive bruksrett til den gamle militærforlegningen i Danmarks hovedstad som er brakt for retten. Beboernes påstand er at den kollektive bruksretten er uoppsigelig, subsidiært at statens oppsigelse i 2004 var usaklig.

Da Østre Landsret avsa sin dom i saken i 2009, ble det nederlag på alle punkter for Christiania, og det er ventet at utfallet vil bli det samme når Højesteret avsier sin dom fredag klokka 12.

Men om christianittene taper i retten, kan de likevel være i ferd med å vinne på den politiske scenen, hvor saken nå er i ferd med å ta en helt ny retning.

Vakuumperiode

Christianittene har vært gjennom sju utfordrende år etter at en ny christianialov ble vedtatt i 2004. Mens politiet har svermet rundt hasjlangerne i Pusher Street, har et regn av påbud øst ned over beboerne fra statens eiendomsforvalter Slots- og Ejendomsstyrelsen (SES). Påbudene kan gjelde alt fra regelstridige innflyttinger og utbygginger til plassering av blomsterpotter.

Statens mange krav er i ferd med å ta knekken på christianittenes virkelyst og kreativitet, mener Hulda Mader i Christianias kontaktgruppe.

– Folk blir mer og mer sammenbitte, sier hun til NTB.

Også Knud Foldschack, som har vært Christianias advokat gjennom en årrekke, er bekymret.

– Christiania har lidd mye i de sju årene som denne vakuumperioden har vart. Den sprudlende, spirende, spennende virketrangen er avløst av frustrasjon og apati, sier Foldschack.

Fredens Ark

Advokaten er likevel optimist. For gjennom innbitt motstand og uthaling i forhandlinger og i retten har Christiania klart å forhindre de store inngrepene som ble varslet da høyrevinden blåste som sterkest i 2003 og 2004.

Og mens rettssaken har pågått, er det samtidig ført forhandlinger bak kulissene. Disse forhandlingene har nå resultert i at Christiania har fått tilbud om å kjøpe Fredens Ark, områdets hovedbygning, for en symbolsk sum på 1 dansk krone. Med på kjøpet vil Christiania få et statsgarantert lån på 25–30 millioner kroner til restaurering av den svært nedslitte bygningen.

Ifølge Foldschack kan tilbudet bli starten på en helt ny prosess hvor Christiania kjøper opp bygningene i området én etter én.

I SES er håpet nå at et salg av Fredens Ark skal åpne for en mer positiv utvikling i forhandlingene mellom Christiania og staten.

– Det har hele tida vært statens formål å avslutte sitt engasjement på Christiania, og om vi kan selge Fredens Ark til beboerne, vil det være et godt skritt på veien til en varig løsning, sier pressesjef Jacob Holst Andersen.

Han bekrefter overfor NTB at det er aktuelt for staten å selge flere bygninger til Christiania.

Selvstyre

Eierskap til bygningene kan gjøre det lettere for beboerne på Christiania å verne om det de framholder som kjernen i Christiania-prosjektet, nemlig områdets selvstyre. Målet er at fristaden skal utvikles av beboerne selv, uten at politikere og velmenende eksperter blander seg inn.

– Det handler om å vise at folk selv kan organisere seg, ta beslutninger og leve i fellesskap, om at man ikke trenger å bli styrt ovenfra, men kan styre nedenfra, forklarer Thomas Ertmann i Christianias pressegruppe.

Ifølge ham vil christianittene helst slippe å kjempe mot staten. Det de har behov for nå, er å få frigjort krefter til å gjøre det de virkeligvil.

Også Foldschack understreker at Christiania nå må komme i gang med nye prosjekter. Og ifølge ham er staten samtidig i ferd med å erkjenne at den ikke kan påtvinge Christiania en omstrukturering utenfra.

Christianittenes krav gir også gjenklang i folkedypet, hevder advokaten.

– Vi lever i et samfunn hvor alt er regulert, og jeg tror mange dansker i sine hjerter har en liten christianitt som spør: «Hvorfor kan vi ikke bare få bestemme selv?» (©NTB)