Dette skal de diskutere på landstinget

«Kommunesektorens politiske prioriteringer 2024-2027» er det viktigste dokumentet som skal diskuteres på landstinget. Fem redaksjonskomiter har jobber med kapitlene i dette politiske dokumentet, og dagsaktuelle uttalelser.

En komite skal jobbe med uttalelser som skal sendes ut etter landstinget når de er ferdig bearbeidet. Her kan du lese forslagene til uttalelser i sin helhet:

1. Styrk kommunesektorens økonomiske og politiske handlingsrom

Nasjonale myndigheter må gi kommunesektoren politisk og økonomisk handlingsrom til være effektiv og nyskapende i tjenestetilbudet til innbyggerne.

Kommunesektoren merker at det er vanskelige økonomiske tider. Varer og tjenester er dyrere, og renteutgiftene har økt. Mange sliter med å få budsjettene til å gå opp.

I årene som kommer må kommunesektoren tilby velferdstjenester til et raskt økende antall eldre, samtidig som det blir færre i arbeidsfør alder til å finansiere og jobbe i tjenestene. Dette vil sette kommuneøkonomien under sterkt press.

Kommunesektoren opplever statlig detaljstyring, rettighetslovgivning og bemanningsnormer som er i strid med prinsippet om lokalt selvstyre.

Kommunesektoren må ha politisk og økonomiske handlingsrom til å finne gode og lokalt tilpassede løsninger. Det er den mest effektive bruken av knappe offentlige ressurser. KS’ Landsting forventer en styrking av kommuneøkonomien i årene som kommer.

KS’ Landsting forventer at regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene, bidrar til å nå målet om gode og likeverdige tjenester i alle kommuner.

KS’ Landsting forventer at regjeringen følger opp de faglige anbefalingene fra inntektssystemutvalget som vil bidra til at kostnadsnøklene bedre fanger opp de reelle utgiftsbehovene i kommunene, særlig til levekårsutfordringer.

Ressurskrevende tjenester

Ressurskrevende helsetjenester til en liten gruppe brukere kan særlig for små kommuner være en stor økonomisk belastning. Det er en økende gruppe yngre brukere i denne gruppen.

KS’ Landsting mener derfor at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester må endres samtidig med det nye inntektssystemet, slik at den i mye større grad tar hensyn til kommunens totale utgifter til ressurskrevende tjenester sett i forhold til folketallet og inntektsgrunnlaget. Dette vil gi kommunene større forutsigbarhet og bidra til en mer målrettet kompensasjon til kommunene med de høyeste utgiftene.

Vann og avløp

Kommunene har ansvaret for en rekke tekniske tjenester som i hovedsak finansieres av kommunale avgifter og gebyrer.

Norsk Vann har beregnet investeringsetterslepet i vann og avløp til 330 milliarder kroner for å innfri dagens krav. I tillegg vedtok EU nylig et nytt avløpsdirektiv, som vil kunne øke investeringsbehovet ytterlige.

Dette er enorme og svært viktige investeringer, som er helt nødvendige for å stanse forurensningen av flere fjorder. For eksempel er miljøtilstanden i Oslofjorden, som halvparten av Norges befolkning bor ved, svært kritisk.

Dette kan ikke finansieres alene ved å øke gebyrene for innbyggerne. Det krever en ekstraordinær felles innsats fra staten og kommunene.

KS’ Landsting ber regjeringen innføre:

1. Statlige tilskudd som investeringstilskudd og rentekompensasjon. Ordningen bør stimulere til samarbeid på tvers av kommunegrenser og omfatte allerede gjennomførte investeringer.

2. Forlenget avskrivingstid på større VA-investeringer. Det vi fordele kostnadene over flere generasjoner og jevne ut gebyrene over tid.

Utslippsfrie ferjer og hurtigbåter

KS’ Landsting støtter regjeringens mål om nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter, som fylkeskommunene langt på vei har gjennomført. Men hvis dette forskriftsfestes, må staten dekker fylkeskommunenes merkostnader. Kompensasjonsordningen må også dekke prosjekter som er under planlegging og hvor arbeidet pågår, slik at dette arbeidet framskyndes.

Redaksjonskomiteen har innarbeidet forslag fra KS’ fylkesstyrer i Vestfold, Trøndelag, Akershus, Østfold og Buskerud, fra Akershus fylkeskommune, Aremark kommune, delegat Ole Herman Sveian (Sp), og Nordfjord-kommunene Kinn, Bremanger, Stad, Stryn, Gloppen.

2. Staten må bidra sterkere til å bosette og sysselsette flyktninger

KS’ Landsting mener regjeringen må bruke NAV og Husbanken mer aktivt for å støtte kommunenes innsats for å bosette og sysselsette flyktninger.

Kommuner over hele landet stiller opp for folk i nød, og har bosatt 68.000 flyktninger fra krigen i Ukraina de to siste årene.

Nå har svært mange kommuner problemer med å skaffe flere boliger. I tillegg er kapasiteten i tjenester som barnehager, skole, helse og sosiale tjenester er sterkt presset.

En samlet kommunesektor er bekymret for at flere av regjeringens innstramminger kan øke belastningen på allerede hardt pressede kommuner. Kutt i statlige sosiale ordninger vil øke kommunenes sosialhjelpsutgifter og belaste de lokale NAV-kontorene. NAV og kommunene bør heller få bruke sine ressurser på den svært viktige jobben med å få flyktninger inn i arbeidslivet.

Regjeringen har bestemt at introduksjonsprogrammet for flyktninger skal bli mer arbeidsrettet, men følger ikke opp med økte ressurser. KS’ Landsting mener at hvis flere flyktninger skal komme raskt i arbeid, må kommunene ha handlingsrom til å finne de beste lokale løsningene. Staten må følge opp med flere statlige ansatte ved lokale NAV-kontor, sikre tilstrekkelige arbeidsmarkedstiltak og sørge for ressurser til arbeidsretting av norskopplæringen. Arbeidsgivere må få sterkere insentiver til å ansette flyktninger, blant annet unntak for reglene om midlertidig ansettelser.

Tiltakspenger til ukrainske flyktningene i arbeidstrening i NAV ble kuttet fra 2022, slik at de fleste er avhengig av supplerende sosialhjelp fra kommunen. KS’ Landsting mener at statlige tiltakspenger fra NAV må oppjusteres. Det bør også vurderes å oppjustere integreringstilskuddet, som har vært uendret siden til 2021, etter samme indeks som statlige satser for sosialhjelp.

KS’ Landsting mener at bosetting av flyktninger krever at staten bidrar sterkt og langsiktig til boligbygging i kommunene. I store deler av landet har boligbyggingen stanset opp fordi byggekostnadene er blitt så høye. Boligmangelen forsterkes kraftig når så mange flyktninger skal ha bolig.

Det er nødvendig med økt offentlig tilrettelegging for boligbygging. Husbanken må i en tid med boligmangel få tilbake en tydeligere rolle som verktøy for privat boligreising. Det vil bidra til økt bosetting av flyktninger og andre, til klimavennlig fornying av boligmassen og til å bygge eldretilpassede boliger.

Tilskudd til utleieboliger er et viktig virkemiddel for å bygge flere boliger i mange kommuner. KS’ Landsting ber regjeringen gjeninnføre dette tilskuddet. Transport er en økonomisk belastning for en del kommuner hvor flyktninger er bosatt langt fra kommunesenteret.

Redaksjonskomiteen har innarbeidet forslag fra KS’ fylkesstyrer i Akershus, Buskerud og Innlandet og fra kommunene i Nordfjord (Stad, Kinn, Bremanger, Gloppen, Stryn)

3. Nasjonal transportplan må være for hele landet

KS Landsting mener at Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 må omfatte transportutfordringer over hele landet, ikke kun statens ansvarsområder. Hvis det skal være en reell nasjonal plan, må den også ta på alvor fylkeskommunenes utfordringer med fylkesveier og kollektivtransport. Staten har et ansvar for å sette fylkeskommunene i økonomisk stand til å levere gode samferdselstilbud til sine innbyggere.

De siste ti årene har vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene fordoblet seg, til nær 100 milliarder kroner. Både trafikksikkerheten og fremkommeligheten er blitt dårligere. Utviklingen har gått feil vei, tross fylkeskommunenes innsats. Risikoen for å bli drept eller hardt skadet på en fylkesvei er nå nesten 90 prosent høyere enn på en riksvei.

Samferdselsministerens tydelige budskap om å ta vare på det vi har må gjelde hele det nasjonale veinettet, ikke bare riksveiene. Slik det har vært for lenge, også i årets statsbudsjett. KS Landsting forventer at enhver statlig økning av midler til veivedlikehold bidrar til at fylkeskommunene får en vesentlig bedre mulighet til å redusere sitt enorme etterslep.

Skal kollektivtransporten lykkes i å konkurrere med privatbilen, forventer KS Landsting at staten sikrer forutsigbare rammer i tråd med Stortingets nullvekstmål. Satsing på gange, sykkel og kollektivtransport i store og mellomstore byområder, gir raske og rimelige løsninger. KS’ Landsting mener denne satsingen må fortsette.

KS’ Landsting mener det må være et mål i NTP å øke andelen person- og godstransport med tog, slik at tog blir konkurransedyktig med bil. Staten bør arbeide for å vedlikeholde, øke og bygge nye jernbanestrekninger som flytter trafikk fra vei til en mer miljøvennlig transport på bane.

Fylkeskommunene har lenge vært opptatt av det grønne skiftet, og prioritert overgang til utslippsfri kollektivtransport høyt, både til lands og vanns. Fylkeskommunene har gått foran med å utvikle utslippsfrie ferjer og hurtigbåter. KS’ landsting støtter målet om nullutslipp for ferjer og hurtigbåter, men forventer at staten kompenserer for fylkeskommunenes merkostnader i tråd med forpliktelsene i Hurdalsplattformen. Det er ennå usikkerhet om kompensasjonen, og det setter mulige investeringer på vent. KS’ Landsting forventer at dette avklares raskt.

Redaksjonskomiteens forslag til uttalelse er basert på forslag fra Fyllkesordførerkollegiet, ved leder Ole Ueland

4. Bygg er samlet lag rundt barn og unge

Kommunesektoren utfordrer staten til å styrke samarbeidet om å gi barn og unge gode, sammenhengende offentlige tjenester. Alle må bli inkludert i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

Vi går inn i en tid hvor det vil bli færre i yrkesaktiv alder, samtidig som dobbelt så mange eldre over 80 år vil ha økende behov for helse- og omsorgstjenester.

Helsepersonellkommisjonen understreket at vi ikke kan bemanne oss ut av mangelen på arbeidskraft. Samfunnet må møte denne utfordringen med ulike typer tiltak. Ett av dem er å inkludere alle i utdanning og arbeidsliv. Det innebærer aktivt arbeid for å motvirke ungt utenforskap.

I 2022 var 6,8 prosent av befolkningen mellom 15–29 år verken i utdanning, arbeid eller opplæring. Andelen er ganske stabil, men oppleves som en økende utfordring i mange kommuner, og må ned. I Norge er helseproblemer, særlig med psykisk helse, en viktig årsak til ungt utenforskap.

Utenforskap rammer først og fremst de unge selv og deres familier. Samtidig mister samfunnet kompetanse og arbeidskraft, og får kostnader til helsetjenester, sosiale ytelser og i verste fall kriminalitet.

Utfordringene med kriminalitet blant barn og unge øker i flere kommuner, særlig i områder med store levekårsutfordringer. Tilstrekkelige politiressurser og tett samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter er viktig for å forebygge kriminalitet og fange opp unge som står i fare for å bli rekruttert til kriminelle miljøer.

Når så mange barn og unge faller utenfor, har ikke stat og kommuner lykkes i å gi dem et godt nok tjenestetilbud. KS’ Landsting utfordrer staten og kommunesektoren til å forsterke samarbeidet som pågår om dette. Regjeringen bør samordne nasjonale virkemidler, for å bidra til at barn og unge får et mer helhetlig tilbud på tvers av sektorer.

Kommunesektoren vil arbeide for å videreutvikle gode og samordnede tjenester til barn og unge, og vil styrke den forebyggende innsatsen mot utenforskap.

Gjennom KS-prosjektet «Inn i jobb» arbeider kommuner for å inkludere unge utenfor arbeidslivet til jobber i kommunen. I kommunesektoren finnes det flere lignende lokale og regionale prosjekter. Kommuner samarbeider med næringslivet og med egne arbeidsinkluderingsbedrifter for å motvirke utenforskap og hjelpe unge inn i utdanning og jobb. Det er viktig at kommunene har nok ressurser til dette viktige arbeidet.

KS’ Landsting mener det er svært positivt at Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå har gitt kommuner den samme muligheten som staten til å gjøre unntak fra kvalifikasjonsprinsippet, slik at personer utenfor arbeid og utdanning kan hjelpes inn i arbeidslivet.

KS’ Landsting mener det er positivt at regjeringen har innført en forsøksordning knyttet til tillitsreformen, men den er basert på dagens forsøkslov og gir kommunene for lite handlingsrom. KS’ Landsting mener regjeringen må endre det juridiske grunnlaget for forsøk, slik at kommunene får rom til å prøve ut nye og innovative løsninger, blant annet i organiseringen av tjenestene til barn og unge.

Redaksjonskomiteen har innarbeidet forslag fra KS’ storbynettverk, Samfunnsbedriftene ved delegat Pål Smits og Stjørdal kommune

5. Stat og kommunesektor må ta felles ansvar for økt naturmangfold

Kommunesektoren vil ta ansvar sammen med staten for å nå målene i FNs naturavtale. Det vil kreve endringer i arealpolitikken i kommuner og fylkeskommuner. De gjøres best gjennom langsiktig planlegging og gode lokaldemokratiske prosesser.

Arealpolitikk krever vanskelige avveininger mellom ulike hensyn. Når naturhensyn skal styrkes i arealforvaltningen, må vi ha med oss innbyggere og ulike interesser i lokalsamfunnet. Det er viktig for å skape forståelse for endringene og for at beslutningene skal ha legitimitet. Det gjøres best gjennom gode prosesser i lokaldemokratiet, innenfor nasjonale rammer og mål. Samtidig er det nødvendig å styrke samarbeidet mellom kommuner, og med fylkeskommunene i en koordinerende rolle.

Kommunesektoren vil føre en arealpolitikk som bidrar til god naturforvaltning, hindrer nedbygging av verdifull natur og følge opp regjeringens jordvernstrategi.

FNs naturavtale fra 2022 viser at hele verden har sviktet, men nå er villig til å gjære store endringer for å stanse nedbyggingen av natur. Målet er at 30 prosent av jordas hav- og landområder skal vernes og 30 prosent av ødelagt natur skal restaureres innen 2030.

Å følge opp FNs naturavtale er en stor og viktig jobb som kommunesektoren vil og må være med på. Mange kommuner er godt i gang med å legge om sin arealpolitikk og andre kommer raskt etter. I dag jobber minst 80 kommuner for å bli arealnøytrale. For tre år siden var det tre.

KS’ Landsting forventer at staten, i tett dialog med kommunesektoren og KS, styrker innsatsen for å gi kommuner og fylkeskommuner et godt beslutningsgrunnlag for sin arealpolitikk og -forvaltning. God digital miljøinformasjon om sårbare naturområder må lages eller forbedres. Flere fylkeskommuner arbeider med å utvikle slike verktøy. Fylkeskommunene bør få et samlet ansvar for kartløsninger som viser forbrukt og planlagt arealbruk, samt ulike naturtyper. Dette vil være et viktig planleggingsverktøy, for å sikre balanse mellom utvikling og naturhensyn.

KS’ Landsting forventer også at staten styrker kommunesektoren økonomisk til å gjøre denne viktige og store jobben. Støtten til «planvask» er en positiv insentivordning. Den gjør at mange kommuner kan oppdatere sine reguleringsplaner slik at de blir i tråd med dagens krav til blant annet naturmangfold.

KS’ landsting vil understreke at urørt natur har enorm samfunnsøkonomisk verdi og stor positiv betydning for folks sikkerhet, helse og trivsel. Friluftsliv er godt for både den fysiske og psykisk helsen og er en viktig sosial arena.

Derfor støtter KS’ Landsting opp om Friluftslivets år 2025. Kommuner og fylkeskommuner over hele landet vil bidra aktivt til å planlegge og gjennomføre året, i samarbeid med organisasjonsliv og næringsliv.

Redaksjonskomiteen har innarbeidet forslag fra landstingsgruppene til SV, MDG og Venstre, Fylkesstyret i KS Finnmark, Naturressurskommunene (som representerer 223 kommuner), Kommunane i Nordfjord (Kinn, Bremanger, Stad, Stryn, Gloppen), delegat Morten Dåsnes, Buskerud, SV.

6. Staten og kommunesektoren må samarbeide tettere om totalberedskapen

KS’ Landsting mener at regjeringen i kommende stortingsmelding må følge opp Totalberedskapskommisjonens rapport med å tydeliggjøre og styrke kommunesektorens rolle, og med å styrke beredskapssamarbeidet mellom statlige virksomheter og kommunesektoren.

Flom og skred, pandemi, flyktningstrøm fra Ukraina og dataangrep er eksempler på ulike typer krisehendelser som har rammet kommuner de siste årene. En ny virkelighet med flere sikkerhetstrusler krever langt større oppmerksomhet om beredskap enn tidligere. De alvorligste truslene kommer fra klimaendringer og en spent sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.

Kommunene er førstelinjen i kriseberedskapen lokalt, og har ansvaret for innbyggernes grunnleggende sikkerhet og trygghet. Kommunene har størst kunnskap om lokalsamfunnet og best forutsetninger til å kunne ta en tydelig pådriverrolle for å styrke samfunnssikkerheten over hele landet.

Kommunesektoren er bevisst sin viktige beredskapsrolle, og har vist det i håndteringen av både naturhendelser og pandemien. Men både planverk, øvelser og tiltak kan alltid bli bedre. KS’ Landsting mener det er nødvendig at kommunesektorens beredskapsrolle blir tydeligere og at staten styrker kommunesektorens beredskapsarbeid økonomisk. Ved ekstremvær og store, uforutsette hendelser må kommuner og fylkeskommuner ha forutsigbarhet for at staten tar det økonomiske ansvaret for merkostnadene.

KS’ Landsting mener at regjeringen i sin oppfølging må ta initiativ til å tilpasse beredskapssystemet vår tids utfordringer og ser samfunnssikkerhet i en helhetlig sammenheng. KS’ Landsting mener at staten bør nyttiggjøre seg kommunesektorens kompetanse i arbeidet med å finne egnede og fremtidsrettede løsninger for totalberedskapsarbeidet. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må samarbeide mye tettere i en moderne totalberedskap.

Det er en tett sammenheng mellom et sterkt lokaldemokrati og et trygt og sikkert samfunn. Kommunesektoren vil arbeide aktivt for å styrke den demokratiske beredskapen i befolkningen, blant annet i skolen og ved å styrke bevisstheten om at andre stater forsøker å påvirke samfunnsdebatten og politiske valg i Norge.

KS’ Landsting mener staten må legge til rette for større regionalt samarbeid om beredskap. Ofte rammer krisehendelser flere kommuner. Det kan være behov for å øve sammen og å håndtere kriser sammen.

Levende lokalsamfunn, med kommunale tjenester, organisasjonsliv, industri, energiproduksjon og matproduksjon er også en grunnleggende del av totalberedskapen. Samspillet med frivillig sektor er viktig både i operativ beredskap og for den demokratiske beredskapen. Bosetting og aktivitet over hele landet, krever også at infrastrukturen, både den fysiske og digitale, bygges og vedlikeholdes.

Klimaendringene vil føre til mer flom, skred og ras i årene framover. KS’ Landsting mener det haster med en kraftig nasjonal opptrapping av fysiske tiltak for å forebygge ødeleggende naturhendelser.

Redaksjonskomiteen har innarbeidet forslag fra KS’ fylkesstyre i Innlandet, Agder og Finnmark og fra Venstres gruppe på Landstinget.