De lange knivers uke i Danmark

Et av de mest spektakulære politiske dolkestøtene etter tirsdagens kommunevalg kom i statsminister Lars Løkke Rasmussens egen hjemkommune. Gribskov kommune i Nord-Sjælland er resultatet av sammenslåingen av to tradisjonelle Venstre-kommuner i 2007, og fikk naturligvis en Venstre-ordfører.

Tradisjonen tro ble Venstre det største partiet ved tirsdagens valg. Men så ble det bakt en «rævekage» (en revekake). Det er et dansk uttrykk for å føre noen bak lyset for selv å oppnå en fordel.

I Gribskov var Venstre - med statsministerfrue Solrun blant kandidatene - i valgforbund med de konservative, for øvrig de samme partiene som deler regjeringsmakten. Men på valgnatta fikk den konservative lederen i kommunen et diskret tilbud fra Socialdemokraterne og SF: Dann flertall med oss og bli selv ordfører. Han slo til.

Slike rævekager er ikke uvanlige, i år er det bakt rundt 15 av dem, inkludert flere mot-rævekager. For eksempel i Helsingør, der de røde sammen med Dansk Folkeparti på valgnatta fikk veltet den konservative ordføreren til fordel for en sosialdemokrat. Neste dag hadde den konservative erobret posten tilbake.

I flere tilfeller har nyvalgte, uerfarne politikere plutselig havnet i rollen som ordførere som resultat av garvede politikeres spill. For eksempel kunne valgets store vinner, SF, onsdag sole seg i å ha vunnet fire ordførerposter. I går var tallet nede på to, og kan i ettermiddag ende på én.

Kasper Møller Hansen, valgforsker og professor ved Københavns Universitet, forklarer:

– Det handler om de andres frekkhet. Man skal ikke gå i seng. Man skal ikke tro at spillet er ferdig, selv om man har en avtale. Alle knep gjelder. Noen vil gå veldig langt for å få innflytelse. Og samtidig er det jo - i hvert fall for ordførerne - deres levebrød som er til forhandling.

– Men hva med skriftlige avtaler? I de siste dagene har flere rasende politikere stått i tv og viftet med skriftlige avtaler undertegnet av samtlige parter etter valget - og fortalt om avtalebrudd?

– En avtale blir først bindende når byrådene holder formelt konstitueringsmøte 15. desember. Etter det er ordføreren til gjengjeld nærmest umulig å velte, sier Kasper Møller Hansen til Kommunal Rapport.

Han forklarer det uforutsigbare elementet med at lokalpolitikken i motsetning til rikspolitikken ofte er preget av legfolk. Derfor har partipolitikk ikke samme betydning, og uhellige allianser blir lettere å leve med. Til gjengjeld kan giftige konstitueringer skape dårlig samarbeidsklima i flere valgperioder.

Men om fire år har velgerne stort sett glemt de mange politiske dolkestøtene.

– Ellers ville demokratiet vårt være i store problemer, sier lektor Rune Stubager fra Aarhus Universitet til Politiken.

Skrevet av: Ole Martin Larsen