Brenner for inkludering

- Når ble du spurt om å være kandidat til nestledervervet?

- Det var fem dager før møtet. Jeg ble spurt av flere lag i hele byen. Jeg har vært med i valgkampen på grasrotplan og føler jeg kjenner hele byen. Så jeg tenkte at dette kunne jeg stille opp på.

- Ble du overrasket?

- Ja. Det kom brått på. Det var ingen som hadde forestilt seg at Anne Lise Ryel skulle trekke seg.

- Det var heller ikke du, men Valla-vennen Nina Tangnæs Grønvold som var valgkomiteens kandidat.

- Jeg synes det er legitimt med flere kandidater til viktige poster i et så stort partilag som Oslo Ap.

- Det har vært mye snakk om kampen mellom høyre- og venstrefløyen i Oslo-partiet. Hvilken fløy tilhører du?

- Jeg opplever ikke at jeg tilhører noen fløy. Jeg står midt i partiet. De som foreslo meg, mente jeg var samlende.

- Hvor ille er den indre striden i Oslo-partiet?

- Jeg mener den er overdrevet. Innenfra opplever jeg det ikke så ille. Det er diskusjon og uenighet. En viss forskjell i geografi er det, men skillelinjene går på kryss og tvers. Og etter møtet går vi jo på samme festen.

- Nettverk og vennskap er blitt en belastning for flere kvinnelige Ap-politikere i det siste. Hvem kjenner du?

- Jeg kjenner rådhusmiljøet, og så har jeg jobbet tett med Rune Gerhardsen i mange år. Under valgkampen dro jeg rundt i hele byen med dukketeateret hans. Bystyregruppa består av folk fra hele byen, så jeg føler at jeg har en bred kontaktflate.

- Men selv tilhører du Majorstua partilag?

- Vi kaller det Vestre partilag på Majorstua. Jeg kom inn i partipolitikken via studentpolitikken og har vært med i partiet i ti år.

- Vil du sitte i bystyret?

- Det vil jeg gjerne. Jeg sto på liste ved valget, men endte altså som ellevte vara. Men jeg er lokalpolitiker, og Oslo er min arena.

- Hvilke saker brenner du for?

- Inkludering av alle som faller utenfor. Derfor er jeg glad for slagordet Alle skal med. Jeg samler også på gode eksempler.

- Som hva da?

- I valgkampen skrev jeg en blogg som het Ting som hjelper. Den må jeg ta opp igjen nå. For eksempel må vi ha flere utdanningstilbud i fengslene, når vi vet at utdanning av innsatte hjelper dem til å klare seg bedre når de kommer ut. Jeg er også glad i tiltaket til Kirkens Bymisjon, hvor narkomane og uteliggere kan møte opp og få jobb når det passer. Når det møter opp flere enn det finnes jobb til, må vi skaffe flere jobber. I det hele tatt - forebyggende tiltak, det brenner jeg for.