Avklaring før jul om kvalitetskommuner

I går møttes regjeringen, KS og arbeidstakerorganisasjonene for å forsøke å avklare framtiden til regjeringens prestisjeprosjekt for fornying i kommunesektoren.

KS og arbeidstakerorganisasjonene har vært utålmodige etter en avklaring siden programmet ble avsluttet i juli. Partene er uenige om hva et videre samarbeid skal inneholde og hvordan det skal organiseres.

Framtidskommunen

Kommunalminister Liv Signe Navarsete varsler en avklaring i «nær framtid», og skal ha signalisert nyttår som en deadline. Hun ønsker å løfte blikket framover i oppfølgingen.

– Jeg ønsker å arbeide mer med framtidskommunen som perspektiv når vi viderefører trepartssamarbeidet, sier Navarsete.

Et hovedspørsmål for kommunene framover, er hvordan de skal dekke behovet for kompetent arbeidskraft, mener statsråden. Hun peker på rekruttering, heltid/deltid, etter- og videreutdanning og sykefravær som viktige problemstillinger.

– Alt dette henger sammen med kvaliteten på tjenestene, sier Navarsete.

Hun ønsker å ha flere kommuner med i neste fase.

Ikke sekretariat

KS har sagt at de ønsker å avgrense oppfølgingen til sykefravær og arbeidstidsspørsmål, men KS-leder Halvdan Skard er åpen for et bredere samarbeid.

– Vi vil vurdere slike forslag som statsråden signaliserer, sier Skard, som er vel så opptatt av organiseringen og økonomien i samarbeidet.

– Vi har hatt et eget sekretariat for Kvalitetskommuneprogrammet plassert i KS. Det ønsker vi ikke å ha i et nytt prosjekt, gjør han klart.

KS mener det er uheldig å ha folk ansatt i prosjektstillinger i nærmere fire år. Skard ser for seg at et nytt prosjekt kan ha et sekretariat i departementet, eller bruke ekspertise hos samarbeidspartene.

Ønsker bredt samarbeid

Da kvalitetskommuneprogrammet ble avsluttet i juli, ble fire av de ansatte i sekretariatet engasjert av Fagforbundet ut året.

– Det har vi gjort for å ta vare på kompetansen som er bygd opp gjennom programmet, inntil oppfølgingen er avklart, sier forbundsleder Jan Davidsen.

For han og de andre arbeidstakerorganisasjonene er medinnflytelse på endringer i kommunene sentralt.

– Vi må ta med oss tanken bak kvalitetskommunene: Å bruke de ansattes kompetanse for å øke kvaliteten på tjenestene. Det skaper stolthet og styrker kommunenes omdømme, mener han.

LO, Unio, Akademikerne og YS tok i et felles brev til departementet i november til orde for et bredt videre samarbeid om kvaliteten på tjenestene. De åpner også for å inkludere utfordringer i samhandlingsreformen, Nav og barnevernet.