Åpne døra for åpent landskap

INTRO: Det er få vegger å se i rådhuset i Arendal i dag. For få, vil noen hevde. Men drømmen om at ingen skulle ha egne, faste plasser, bare ei «kontortralle» med papirer og egne ting, er ikke helt gått i oppfyllelse. De aller fleste har faste plasser, med bilder av barna, kort fra svigermor og sin helt egen kaffekopp.

Mens rådmannen i Arendal mer eller mindre tok en sjefsavgjørelse om åpent landskap, har de ansatte i Bærum vært med i debatten om utformingen av nye kontorer i det gamle rådhuset. Ikke overraskende ville de alle fleste ha cellekontor. Det er kun informasjonsavdelingen og kommunalsjefene som skal sitte i landskap.

Skepsisen mot ikke å ha en egen dør å lukke, ser ut til å være stor, men ifølge arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland blir de fleste fordommene gjort til skamme når man først kommer seg ut av kontoret og inn i åpent landskap.

Det er viktig med gode retningslinjer for arbeidsdagen i et åpent landskap, men litt støy er ikke til å unngå, særlig hvis meningen er at åpenheten skal øke kommunikasjonen på tvers.

At enkelte kan ha behov for egne kontorer, er opplagt. Den som absolutt ikke vil sitte i åpent landskap, selv etter å ha prøvd det en stund, bør få et eget kontor. Dette fordrer et fleksibelt bygg. Men at alle trenger en egen dør å lukke, tror jeg ikke. Det er i alle fall svært lite fremtidsrettet. Også i kommunen jobbes det på tvers.