Vil øke læringstrykket

Norske elever er ikke blitt bedre lesere, til tross for at de leser mer. De er samtidig blitt dårligere i både naturfag og matte, viser resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS. Det synes utdanningsminister Solhjell er alvorlig.

- For mye av tiden på skolen har gått bort til andre ting enn læring. Lærerens faglige rolle må bli klarere. Lærerne skal bruke mest tid til å undervise, og elevene skal bruke mest tid til å lære. Det faglige må stå i sentrum, sier han til Kommunal Rapport.

Ifølge PISA-undersøkelsen er norske lærere blant dem som tar minst etterutdanning. Nå må lærerkompetansen økes og lærernes rolle tydeliggjøres, mener utdanningsministeren.

- Kompetanseheving blant lærerne er noe departementet vil se på.

De siste årene er det blitt innført flere tiltak i den norske skolen, etter at Norge også kom dårlig ut i PISA-undersøkelsen i både i 2000 og 2003. Effektene av Kunnskapsløftet, som blant annet skal styrke de grunnleggende ferdighetene blant elevene, er det ennå for tidlig å måle i forbindelse med disse undersøkelsene.

- Større krav til elevene

Mens Norge sakker av, er Finland nok en gang klart i tet. Det hersker den reneste PISA-turismen til Finland for å finne ut hva som er så bra med finsk skole. Noe vi kan kopiere direkte er det ikke, ifølge direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet.

- Noen av landene som gjør det best i disse undersøkelsene har et større læringstrykk i samfunnet. Noen har vært gjennom store omstillinger i næringslivet, og har hatt høy arbeidsledighet. I disse landene er det viktig å gjøre det bra på skolen. Det er kanskje på tide at vi stiller tydeligere krav til elevene våre også, sier Skarheim, som er med på en tanke om at vi rett og slett har det for godt her i landet.

- Er det ikke viktig nok å gjøre det bra på skolen?

- Det er noe å tenke over i denne sammenhengen. Det er for eksempel ikke mange land hvor elevene har rett til å få en plass i videregående skole. Men vi må nok skape læringstrykket på andre måter i Norge, sier Skarheim.

Forskerne bak PISA-undersøkelsen i Norge peker på for lavt læringstrykk, og for lite konsentrasjon om læring. Samtidig rapporterer norske elever om mye bråk og uro. Skarheim mener det har vært lite tradisjon for å fokusere på resultater i den norske skolen.

- Kanskje er det blitt for mye aktivitet i skolen, og for lite konsentrasjon om resultatene. Det er gledelig å se at dersom skolen som organisasjon griper tak i det, gir det resultater. Det lønner seg å jobbe med skoleledelse.

Store forskjeller

Tirsdag kom resultatene fra de nasjonale prøvene, som ble gjennomført tidligere i høst. Resultatene viser store forskjeller mellom kommuner og fylker, og mellom elever på samme skole. De tre viktigste forklaringene er foreldrenes bakgrunn, etnisk bakgrunn og kjønn. I kommuner og fylker der foreldrene har høy utdanning, skårer elevene høyere.

- Det nytter ikke hva man gjør i skolen, hvis ikke foreldrene samtidig stiller krav og har forventninger til sine barn. En utfordring er derfor å få til et bedre samarbeid mellom hjem og skole, sier Skarheim.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo