Vil ikke tilbake til klasserommene

I 2002 besøkte Kommunal Rapport Veien midt under en større ombygging av skolen. Vekk skulle de lange arealkrevende korridorene med klasserom på hver side. Nå var det landskap, baser og grupperom som skulle innføres. Veien var altså blant de første skolene som gikk over til å bli baseskole, og de har fremdeles mye besøk fra skolefolk som vil se og lære. Kommunal Rapport dro tilbake for å se hvordan pionerene trives med den omdiskuterte modellen.

I dag er skolen organisert i tre åpne landskap med tilhørende grupperom av ulik størrelse. Rektor Reidar Olsen har ikke angret på valget skolen tok. Ombyggingen ble startet med Læreplan 97 som grunnlag. De reiste til Sverige og lot seg inspirere av Skola 2000, en svensk baseskolemodell som senere har fått mye kritikk.

-Vi følte det var behov for å få til en mer fleksibel løsning for å kunne ivareta kravet om tilpasset opplæring. Det har vi klart. Det er enklere å se hver enkelt elev nå, sier Olsen.

Åpnet opp

De åpne løsningene gjør det lettere å forandre timeplanen ved behov. Dessuten er det skapt et bedre samarbeid mellom lærerne, og de er blitt vant til å bli observert av andre lærere eller besøkende ved skolen.

- Her går det ikke an å gjemme seg bort, sier Olsen.

Når vi vandrer rundt på skolen er det få elever som bryr seg om at vi er der. De fleste fortsetter med sitt. Flere av gruppene holder på med såkalt stasjonsundervisning der de blir delt inn i små grupper og jobber i 12 minutter før de går videre til neste stasjon. Ved en av stasjonene driver læreren intensiv opplæring, en metode som er godt tilpasset fleksible lokaler.

- Urolige elever nøytraliseres dessuten ute i landskapet, og klarer ikke på samme måte å dominere slik de gjorde i et klasserom, mener rektor.

For små grupperom

Olsen var en av pådriverne for å få bygd om skolen. Han klarte å få med seg lærerne på laget.

Lærer Anna Westheim har jobbet 20 år ved skolen. Hun er full av lovord om rektors ledelse.

- Vi har en rektor som alltid er åpen for nye ideer. Han har vært vår mann hele tiden, og vært flink til å få oss med. Det var en stor overgang å gå fra klasserom til landskap og grupperom. Det krever mye planlegging, og det tok en stund før vi fikk det til. Når alle lærerne er til stede fungerer det greit, sier hun.

Den gang ombyggingen ble planlagt, tok skolen utgangspunkt i at smågruppene skulle være på 13 elever. I løpet av de siste årene har kommuneøkonomien blitt strammere, og det er blitt flere elever per lærer.

- I etterkant ser vi at grupperommene gjerne kunne vært større og landskapene noe mindre, sier Olsen.

Skolen er avhengig av høy lærertetthet for å få til optimal undervisning i lokalene.

Lite støy

Støyproblemer har vært et av de viktigste argumentene mot åpne løsninger. På Veien oppleves ikke støy som noe problem. Skolen har flere hørselshemmede elever, og det er derfor gjort mange støydempende tiltak. Alle grupperommene er lydisolert. Elevene selv synes heller ikke støy er noe stort problem.

- Hvis vi jobber med gruppeoppgaver er landskap bedre enn klasserom. Dersom vi vil snakke med noen av de andre kan vi bare gå stille bort i stedet for å rope til hverandre, sier Mathilde S. Johnsen (11). Samtidig er det små grupperom som gjør det mulig for elevene å trekke seg tilbake dersom de ønsker å jobbe med noe i ro og fred. Kevin Erik Sandnes Kløpfel (10) sitter alene på et rom og skriver en historie om Dagen jeg aldri glemmer, en kjærlighetshistorie om en jente og et kinobesøk.

- Som regel sitter vi sammen, men noen ganger er det godt med stillhet, sier han.

Fysisk miljø viktig

Ved hver inngang til skolen er det garderober hvor elevenemå ta av seg skoene. Det gjør den til en ren skole.

- Tidligere tok elevene av seg skoene ute i korridorene. Det førte til at det ble skittent, og skitten ble også dratt inn i klasserommene. Det har vært en stor forbedring å ha et rent inneklima. Hele skolen er dessuten åpnet opp slik at man kan se ut nesten uansett hvor man befinner seg på skolen. Godt lys er viktig.

Helt fra de begynner på skolen lærer elevene seg hvordan de skal oppføre seg i lokalene for å skape minst mulig støy for de andre. Skolen er dessuten med på det landsomfattende prosjektet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen).

- Et godt sosialt klima gjør det lettere å jobbe med læringsaktiviteter, sier rektor Olsen.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo