Vil ha rettsmøte etter akuttvedtak

Fra 1994 til 2004 skjedde en dobling av akuttsakene i barnevernet, fra 500 til 1.000 i året.

- Situasjonen er den samme i dag, sier Oppedal, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo.

Når det fattes et akuttvedtak, griper barnevernet inn på kort varsel og plasserer barnet et annet sted for å beskytte det mot omsorgssvikt eller overgrep.

I dag blir like mange barn plassert med tvang etter akuttvedtak som etter ordinært vedtak i fylkesnemnda.

Akuttvedtakene blir gjennomført med godkjenning fra lederen i fylkesnemnda, før de skal opp til behandling i fylkesnemnda.

Mons Oppedal forsvarte for litt siden doktorgradsavhandlingen «Akutthjemlene i barnevernloven» ved Universitetet i Oslo. Han er bekymret for om den økte bruken av akuttvedtak ivaretar barn og unges rettigheter.

Han mener akuttvedtakene bør følges opp med rettsmøte i fylkesnemnda, det vil si et møte der begge parter stiller med advokat, istedenfor kun en godkjenning fra lederen av nemnda.

- Hvorfor det?

- Problemet er at det kan gå lang tid, kanskje opptil åtte-ni måneder, fra et barn blir plassert akutt i et beredskapshjem eller på institusjon til saken kommer opp i fylkesnemnda. I mellomtiden har barnet eller ungdommen knyttet seg til plasseringsstedet. Da kan det være vanskelig å reversere beslutningen.

- Bør få advokat

Oppedal er heller ikke fornøyd med at partene, det vil si foreldrene eller ungdommen, først får advokat etter å ha klaget på akuttvedtaket. Han mener det bør oppnevnes advokat for både foreldre og barn med én gang akuttvedtaket er fattet.

- Særlig for barn og unge er det vanskelig å klage. De bør derfor få lov til å rådføre seg med en advokat med én gang.

Oppedal viser til Barnekonvensjonen, som ble en del av norsk rett i 1999, og mener det følger av denne at barn med atferdsvansker, som utgjør vel 300 av de 1.000 akuttsakene i året, har krav på å bli satt i kontakt med advokat med én gang. Vanlig praksis i Norge er at barn og unge må klage, før dette skjer.

I tillegg bør barn ha rett til å være part i en sak, mener Oppedal. I Norge anerkjennes ikke barn under 15 år som part i en rettssak.

- De har kun rett til å bli hørt, men jeg mener de har krav på en rettferdig rettergang i en del av disse sakene, langt utover bare det å bli hørt.

- Enkel løsning

Oppedal har sine teorier om hvorfor akuttvedtakene øker.

- Barnevernet har fått flere ressurser. Man når flere barn i akutt fare nå enn før. På en annen side kan økningen også ha sammenheng med at akuttplassering fremtrer som en lettvint løsning når det oppstår krise.