Vil bytte ut bøker med digitale læremidler

Hun understreker at det er pedagogiske, og ikke økonomiske, grunner til at fylkeskommunene ønsker en slik omlegging.

– Digitale læremidler vil alltid kunne være oppdaterte, de kan utvikles kontinuerlig og inneholde så mye mer enn læreboka. De er mye rikere. Derfor ønsker vi at digitale læremidler skal være grunnpilaren i opplæringen, med læreboka som supplement, sier Schønberg, som er fylkesutdanningssjef i Nord-Trøndelag.

– Ikke sparetiltak

Som omtalt i papirutgaven av Kommunal Rapport denne uken, vil fylkeskommunene fra i år kanalisere 20 prosent av statsstøtten til læremidler, til Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Dette er et interfylkeskommunalt samarbeid for innkjøp og utvikling av digitale læremidler. Målet er at nettbaserte læremidler etter hvert skal erstatte læreboka som basis for opplæringen i videregående.

I fylkeskommunenes saksutredning heter det at dette kan redusere utgiftene til læremidler med minst 60 millioner kroner årlig. Men ifølge Schønberg blir det helt feil å si at fylkeskommunene sparer penger på en omlegging fra bok- til nettbasert læring.

– Utgiftene til en moderne skole med infrastruktur, elev-PC-er, digitale læremidler og bøker er samlet sett mye høyere enn utgiftene til en lærebokbasert skole. Vi omfordeler penger fra lærebøker til digitale læremidler, og mener vi får mye igjen for det. Men ikke i form av sparing, understreker hun.

Hun sier fylkeskommunene bruker mye mer på læremidler enn de rundt 300 millioner kronene de får i statsstøtte.

Frykter monopol

I Utdanningsforbundet blir fylkeskommunenes satsing på digitale læremidler like fullt oppfattet som et rent sparetiltak.

– Utviklingen av læremidler må først og fremst ha en pedagogisk hensikt. Når fylkeskommunenes hovedfokus er å spare penger, går det ut over både bredden og kvaliteten på tilbudet. Kvalitetssikringen i NDLA har vært altfor dårlig, sier Evy Ann Eriksen, leder i Utdanningsforbundets kontaktforum for videregående opplæring.

Hun mener digitale læremidler kan være et godt og viktig supplement til læreboka, men at de også har noen svakheter i forhold til læreboka.

– Jeg kjenner ikke til noe forskning som forsvarer at digitale læremidler skal ta over for læreboka som basis i undervisningen. Leseforskningen tilsier tvert om at lange, kompliserte tekster er avhengig av å bli lest på papir, sier Eriksen.

Utdanningsforbundet frykter at NDLA vil utvikle seg til et offentlig læremiddelmonopol, og at det vil redusere kvalitet og mangfold på tilbudet og begrense lærernes frihet i valg av læremidler og undervisningsmetoder.

Styrelederen i NDLA er ikke enig. Hun peker på at 80 prosent av læremiddelbudsjettet fortsatt går til andre ting enn NDLA.

– Vi mener satsingen på digitale læremidler tvert om utvider lærernes valgmuligheter, sier Schønberg.

Hun understreker at valg av læremidler må tilpasses den enkelte elevs behov. De samme læreverkene blir ikke produsert både for nett og bok. Men elever som ikke ønsker å lese pensum på nett, kan ta utskrift eller få bøker som dekker læreplanmålene, ifølge Schønberg.

Elever vil velge selv

Hun kjenner ikke til at noen skoler eller land har gjennomført en full omlegging fra bok-til nettbasert læring, eller om det er forsket på læringseffekten av en slik overgang. Men OECD har trukket fram NDLA som et spennende og unikt prosjekt, ifølge styrelederen.

Leder Ingrid Liland i Elevorganisasjonen i Norge har ingen ting imot at digitale læremidler overtar for boka som hovedkilde til læring – for de elevene som ønsker det.

– Men det må ikke påtvinges noen. Det må være et valg den enkelte elev tar sammen med læreren. Både trykte og digitale læremidler må være tilgjengelige, sier hun til Kommunal Rapport.

Fylkeskommunenes egenproduksjon av digitale læremidler har utløst sterke reaksjoner i de kommersielle skolebokforlagene. Forleggerforeningen forbereder en klage til ESA for det de mener er brudd på konkurransereglene i EØS. Det tar Schønberg med stor ro.

Hun peker på at lærebokmarkedet har endret seg radikalt som følge av innføringen av gratis læremidler i videregående, Kunnskapsløftets krav til digitale ferdigheter og store teknologiske endringer.

– Jeg opplever at forlagene blander kortene og henger alt dette på NDLA. Det teknologiske spranget vi er midt inne i omfordeler pengestrøm og makt på mange måter. Det krever omstilling av forlagene, på samme måte som av avisene, musikkbransjen og videobransjen, sier styreleder Marit Schønberg i NDLA.