Varslet nye lærerhefter uten å spørre

- Vi har hørt rykter om at vi skal ha noe med dette å gjøre, men vi har ikke fått noen formell henvendelse om å utforme dette materialet, sier kommunikasjonskonsulent Trond Egil Toft ved Lesesenteret i Stavanger til NTB.

- Så hvordan disse heftene skal utformes er helt i det blå?

- Så lenge vi ikke har fått noen formell henvendelse, vet vi ikke hva disse heftene skal inneholde. Men vi er kalt inn til møte i departementet tirsdag, sier han.

30 millioner

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) forsøkte mandag å fylle skoleløftene fra nyttårstalen med innhold. På Benterud skole på Lørenskog slapp de nyheten om 30 ferske millioner til bedring av norske elevers leseferdigheter. Lærerne skal få nye kurshefter med tips til bedre leseundervisning og kommuner med svak leseferdighet blant elever skal få tilført friske midler til etterutdanning av lærere.

- Ingenting er viktigere enn å lære å lese, sier Stoltenberg. Han er ikke fornøyd med de internasjonale undersøkelsene som viser at norske elever er blitt svakere i matematikk og lesing.

- De aller fleste lærere som underviser i leseferdigheter, er flinke til det de gjør. Men det er viktig å våge å si at mange kan bli enda bedre, sier Solhjell.

Ifølge Solhjell er det Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger som i samarbeid med Utdanningsdirektoratet skal utarbeide heftene. De skal tas i bruk av lærerne allerede til høsten.

- PR-jippo

Høyres Ine Eriksen Søreide, leder av Stortingets utdanningskomité, mener regjeringens nye skolesatsing framstår som et rent PR-stunt.

- At Lesesenteret ikke engang er spurt om å utarbeide disse heftene forsterker inntrykket av at det er en PR-jippo fra statsministerens side. Han ønsker å vise handlekraft, men jeg mener saken er for viktig til at han kan holde på sånn. Vi trenger ikke flere brosjyrer i skolen, men konkrete og praktiske råd for hvordan leseundervisningen kan bli bedre, sier hun.

- Det er ikke slik at vi først nå har fått vite at norske elever har dårlige leseferdigheter. Det har vi visst lenge, men statsministeren virker å være den siste i landet som har oppdaget problemet, legger hun til.

Søreides partifelle, utdanningsbyråd Torger Ødegaard i Oslo, er heller ikke imponert:

- Dette er smått, utilstrekkelig og krampaktig. I tolvte time har man plutselig funnet ut at man må handle. Dette er ikke en seriøs kunnskapspolitikk som er bærende over tid, sier han til NTB.

Oslo har satset mye på å styrke leseferdighetene i skolen de siste fem-seks årene. Det har gitt resultater. I de nasjonale prøvene i fjor gjorde Oslo-skolen det best i landet i lesing.

- For puslete

- Det er positivt at regjeringen tar resultatene fra de nasjonale prøvene på alvor, men det blir for puslete med 30 millioner kroner for å styrke lærernes kompetanse i leseopplæring, sier Venstres Odd Einar Dørum.

KrF-leder Dagfinn Høybråten er heller ikke fornøyd. Han kaller satsingen «kraftløs».

- Jeg hadde forventet at når statsministeren tar fram de store ordene, slik han gjorde i nyttårstalen og ved lanseringen av dette initiativet, så ville det kommet noe som monner. Skolen trenger ikke småpenger til lesing, men at en tar nødvendige grep for å sikre tilstrekkelig med lærere, sier han.

Ifølge Frp kommer satsingen for sent.

- Det såkalte krafttaket ser ut til å være basert på statsministerens egne erfaringer med sine egne barns skolegang. Det vitner ikke om en statsminister som har satt seg inn i utfordringene på skoleområdet, sier Frps skolepolitiske talsmann, Anders Anundsen, til NTB.

Leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet gir på sin side strakstiltakene etgodkjent-stempel.

- Men det er viktig at pengene kommer fram til lærerne og det enkelte klasserom, understreker hun.

(©NTB)