Ung og alene i fremmed land

- Nå tror jeg dette er bedre enn Amerika. Jeg har truffet veldig mange hyggelige folk. Første gang jeg kom hit, likte jeg ikke Trondheim. Nå synes jeg det er en fantastisk by, sier Iskander, som nylig har fylt 18 år.

Han vil ikke at Kommunal Rapport skal oppgi hans etternavn og hjemland. Men han kommer fra en liten by i et arabisktalende land. Faren var ganske rik, men er død. Han har mor, men ingen søsken. Stort mer får vi ikke vite om bakgrunnen, hvorfor han dro og hvordan han havnet alene i Norge.

Iskander er en av nesten 1.400 enslige mindreårige asylsøkere, som kom til Norge i fjor. Og en av 15 som ble tildelt et hjem Trondheim. I forrige uke vedtok Trondheim formannskap å doble til 30 i år. Men de fleste kommuner nøler med å bosette enslige mindreårige. 800 barn og unge trenger et hjem i Kommune-Norge i år. 400 av dem venter fortsatt på et velkommen hit.

Ressurssterke

- Kommunene er redde for at det blir for stor belastning å ta i mot denne gruppen, særlig for barnevernet, som alt er hardt presset. Men de fleste er 17-åringer, som ikke krever omfattende barnevernstiltak, sier spesialrådgiver Nina Gran i KS.

Hun sier at kommunene stort sett har bedre erfaringer med å bosette enslige mindreårige enn enslige voksne. - De får bedre oppfølging, det er ofte ressurssterk ungdom og kommunene får mer penger.

Med Iskander har Trondheim fått en utadvendt og omgjengelig gutt med mye pågangsmot. På mottaket i Levanger lærte han både engelsk og norsk. Han forstår trøndersk like godt som bokmål.

- «Sjø» betyr skjønner du. Det er veldig enkelt. Jeg liker det!

- Iskanders store styrke er at han er så positivt innstilt og prøver å gjøre så godt han kan. Han ønsker det beste både for seg selv og andre, forteller Hilde Fossheim, som er Iskanders kontaktperson.

- I begynnelsen hjalp jeg mest til med praktiske ting. Jeg orienterer ham om samfunnet og byen, og prøver å finne miljøer han trives i. Dessuten er jeg samtalepartner. Det er mye nytt som skal oppleves og bearbeides.

Middag og leksehjelp

Fossheim er engasjert av kommunens oppfølgingstjeneste, som for tiden bistår rundt 30 unge, enslige flyktninger. Noen av de yngste bor i et bofellesskap eller i fosterhjem. De fleste bor på hybel. I noen tilfeller får vertsfamilien godtgjøring fra kommunen for å ta litt ansvar for den unge leieboeren.

Alle har en eller to kontaktpersoner, som følger dem opp inntil 20 timer i måneden. De nyankomne undervises i norsk og noen andre fag på Senter for voksenopplæring. De får middag og leksehjelp to dager i uken. Av og til arrangeres det turer. I påsken dro de til fjells en dag, der de fikk prøve ski og snøskuter. Nå får de hjelp til å søke sommerjobb.

Et prinsippvedtak i Trondheim kommune gjør at de kan ta seg sommerjobb uten å miste stønaden, som er 4.800 kroner måneden, pluss husleie og strøm. De skal motiveres til å komme seg ut og jobbe. Får de gode attester, får de lettere nye jobber.

Hjemme alene har ikke Iskander lyst på mat. Hilde vet det og har med matpakke til ham når hun kommer på besøk. Andre ganger lager de middag sammen.

- Mat smaker ikke så godt alene. Men man må spise for å få appetitt, bemerker hun vennlig.

- Hilde er fantastisk, synes Iskander.

Trenger omsorg

Han har til og med fått låne hennes Play Station. Den ruver i den lille stua hans. Når Hilde er på besøk, spiller de ofte spill sammen.

- Da senker han skuldrene og slapper av. Selv om han er konsentrert om spillet, lar han tankene flyte fritt. Da har vi gode samtaler, forteller hun.

Torgeir Meder er Iskanders faste saksbehandler i barnevernsetaten.

- Det de trenger er omsorg, på alle områder. De trenger åføle seg velkomne. Det er viktig å skape tilhørighet, så de ikke blir ensomme. Ensomhet er skummelt.

Iskander nikker. For det er ikke bare greit å være ung og bo alene i et fremmed land. Særlig i helgene er det lite å finne på. Iskander elsker å spille fotball og har fått plass på et lag. Men han er skadet og utålmodig etter å komme i gang igjen.

Kompisen Raat Sediq (17) fra Irak kjeder seg mye. Han likte seg bedre på asylmottaket i Levanger.

- Skolen er veldig vanskelig her og det er nesten ingen ting å gjøre, sier han.

Sediq vil spille volleyball, men vet ikke hvor. Barnevernskonsulenten tipser ham om en klubb. - Men du må selv ringe eller møte opp, formaner han.

Vil jobbe med olje

Trondheim kommune har tatt imot mange unge, enslige flyktninger de siste årene. Noen blir fort selvstendige, andre trenger hjelp over lang tid.

- Om de blir skattebetalere om x antall år, er det for tidlig å si. Men når det gjelder livskvalitet, føler jeg at vi har lyktes på mange områder, selv om mange har opplevd mye som setter sitt preg på dem. Med rett oppfølging kan mange nå langt. Flere er nå under utdanning til sosionomer, sykepleiere og oljeingeniører, forteller Meder.

Kommunen får ekstra tilskudd for å bosette unge, enslige flyktninger. Om det faktisk dekker alle utgifter er Åse Prytz Slettemoen, leder for Barne- og familietjenesten, usikker på. Mange instanser er involvert og noen trenger hjelp også etter at de er 20 år, påpeker hun.

- Innsatsen vi gjør med en gang er avgjørende. Vi har lyktes ganske godt med å gi tett oppfølging. Men det er ikke alle som har fått god nok hjelp tidlig. De fleste har vært altfor lenge på mottak. Vi vil helst ha dem så raskt som mulig.

For Iskander begynner framtidsplanene å ta form. Han liker matematikk og vil utdanne seg for en jobb i oljebransjen. Men før han begynner på videregående må han bli flinkere i norsk. Derfor skal han ut i praksis i en barnehage. Det gleder han seg til. På fritiden leser han teori til førerprøven.

- Jeg er heldig. Jeg tror Norge er et bra land, sier Iskander.