Nyheter
Uforsvarlig å drive barnevern alene
62 kommuner har bare én ansatt i barnevernstjenesten. – Faglig uforsvarlig, mener barneombud Reidar Hjermann.
Barneombudet har bedt barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) endre lovverket, slik at det stilles krav til at enhver barnevernstjeneste må bestå av minst to personer.
– Det gjøres mye heltemodig innsats i barnevernet i mange kommuner. Men mange steder er den barnevernsansatte alene om jobben. Det er veldig problematisk og bør være ulovlig. For å kunne være faglig forsvarlig, må barnevernstjenesten bestå av minst to personer, sier Hjermann til Kommunal Rapport.
Han peker på at barnevernsansatte må ta vanskelige avgjørelser, og at de trenger et fagmiljø å drøfte disse i. I tillegg kan det oppstå habilitetsproblemer når den barnevernsansatte kjenner familiene som skal undersøkes.
– Vi hører at ansatte kvier seg for å gå inn i saker når de kjenner alle som bor i bygda, sier Hjermann.
Brøkstillinger
112 kommuner hadde mindre enn to fagstillinger i barnevernet i fjor, viser de foreløpige Kostra-tallene for 2009, som omfatter 394 kommuner. Det utgjør 26 prosent. 50 av disse kommunene hadde likevel mer enn en hel stilling, slik at barnevernstjenesten minst besto av to personer på deltid.
62 kommuner – 16 prosent – hadde fra null til én fagstilling i barnevernet. Av disse hadde 20 kommuner en hel stilling, mens 40 hadde en brøkstilling. Røst og Fedje hadde ingen barnevernsansatte, ifølge Kostra-tallene. Noen av disse kommunene deltar imidlertid i interkommunale samarbeid om barnevern, slik at deres ansatte likevel har et fagmiljø rundt seg.
Bryter fristene
Det ble 117 flere årsverk i det kommunale barnevernet i fjor, en økning på 4 prosent fra året før. Likevel klarer stadig færre kommuner å overholde fristene for saksbehandlingstid i barnevernssaker. Om lag 4.000 saker ble i fjor liggende mer enn tre måneder før det ble fattet vedtak. Det er en økning på 12 prosent fra året før.
At enda flere barnevernssaker blir liggende for lenge kan ha flere forklaringer, ifølge barneombudet.
– Det kan bety at de ansatte er mer opptatt av å gjøre en grundig jobb enn å overholde tidsfristene. Men det kan også tyde på at det er for mange saker i forhold til antall ansatte. Mitt inntrykk er at barnevernet er veldig pint i mange kommuner, sier Hjermann.
– Behov for 1.500 flere
Regjeringen har gitt kommunene penger og beskjed om å opprette 400 nye stillinger i barnevernet i år. Men heller ikke dette vil dekke behovet, ifølge barne- og likestillingsminister Lysbakken.
– Jeg mener vi har behov for 1.500 flere stillinger i det kommunale barnevernet, og det bør vi klare innen 2014, sier han til Aftenposten.