Tviler på straff for barnevernsansatte

– Personlig tror jeg det er lite sannsynlig at ansatte i barneverntjenesten blir tiltalt eller straffet i denne saken. Årsaken er ikke at saken ikke er alvorlig, men at det blir vanskelig å påvise tilstrekkelig grad av skyld. Samtidig er det bra at påtalemyndigheten tar saken på alvor, sier Brynildsrud, lektor ved Høgskolen i Østfold, til Kommunal Rapport.

Hedmark politidistrikt har på eget initiativ åpnet en såkalt undersøkelsessak for å finne ut om det finnes straffbare forhold i de kommunale tjenestenes kontakt med barna og deres familier. En etterforskning kan ende med at enkeltpersoner blir brakt for retten og straffet, mens Alvdal kommune risikerer foretaksstraff og å bli gjort erstatningspliktig overfor barna.

Fylkeslegen har på sin side pågående en tilsynssak med alle kommunale instanser som hadde kontakt med barna.

Hørte om overgrepsfilm

Under rettssaken i Nord-Østerdal tingrett har det gjentatte ganger kommet fram sterk kritikk av barnevernet. I retten tirsdag fortalte den eldste datteren (25) til den hovedtiltalte kvinnen (46) at hun allerede for rundt ti år siden sendte en bekymringsmelding til barnevernet i Alvdal. Den ble stanset av barnevernet i Gjerdrum kommune, forklarte kvinnen.

En tidligere barnevernsleder i Alvdal, som også er venninne med den hovedtiltalte kvinnen, var blant de første som fikk vite at det fantes en film der den nå hovedtiltalte 64 år gamle ekssamboeren begår grove seksuelle overgrep mot sin stedatter. I retten onsdag sa den tidligere barnevernslederen at hun hadde anbefalt moren å gå til politiet.

Brynildsrud, som også er utdannet vernepleier, sier at offentlig tjenesteansatte kan straffes for forbrytelser eller forseelser i offentlig tjeneste. Paragraf 324 i straffeloven rammer brudd på tjenesteplikter ved unnlatelse eller overtredelse.

– Her er skyldkravet enten forsett eller uaktsom opptreden etter å ha mottatt advarsel. Det vil si at for å kunne straffes, må vedkommende ha gjort handlingen med vilje og med kjennskap til konsekvensene av pliktbruddet, eller vært «forsømmelig eller skjødesløs» etter en forutgående advarsel. Dette er et strengt skyldkrav, og jeg antar at det ikke vil være oppfylt i dette tilfellet, sier han.

Straffen for brudd på paragraf 324 er bøter eller tap av tjenesten.

Plikt til å avverge forbrytelse

Brynildsrud mener det er mer aktuelt at barnevernsansatte og andre kommunalt ansatte kan bli tiltalt etter paragraf 139 i straffeloven. Denne bestemmelsen rammer den som «unnlater ved betimelig anmeldelse» eller på annen måte å avverge en pågående forbrytelse eller dens følger, forutsatt at vedkommende «har fått pålitelig kunnskap» om at forbrytelsen «er i gjære eller er forøvd».

– Forutsetningen er at vedkommende kunne gjøre dette uten fare for eget eller andres liv, helse og helbred. Seksuelle forbrytelser mot mindreårige er omfattet av denne paragrafen, sier han

Når det gjelder straffansvar for barneverntjenesten som organ, enten kombinert med et individuelt straffansvar for ansatte eller uavhengig av dette, er det reglene om foretaksstraff som er aktuelle.

Foretaksstraff forutsetter at det foreligger brudd på bestemmelser i straffeloven, og at foretaket eller noen av dets ansatte kan klandres for bruddet.

– Foretaket kan ilegges straffansvar selv om ingen enkeltpersoner kan straffes. Det kan for eksempel være slik at det foreligger en rekke mindre alvorlige «bidrag» fra flere ansatte, slik at densamlede virkningen medfører at foretaket bryter loven. Foretaket kan også rammes hvis det har vært alvorlige mangler ved rutiner eller prosedyrer. Straffen vil i så fall være en bot, sier Brynildsrud.

Han understreker at han ikke uttaler seg om et eventuelt økonomisk erstatningsansvar som følge av lovbrudd eller forsømmelser gjort av barnevernsansatte.