Til topps med smil og systematikk

KODAL

Det er en helt vanlig gjeng med boblebukser og bustete hår som kommer inn fra vinterkulda. De snakker, virrer og ler. Frøken må holde høy profil for å få oppmerksomhet. Ungene må fort finne plassene sine, selv om loppene fremdeles hopper i blodet.

De 15 elevene i 5. klasse overrasket både seg selv og lærerne med å bli den åttende beste skolen i landet på nasjonale prøver i engelsk i år, med et snitt på 2,7 poeng av 3 mulige. For skolen var det en formidabel fremgang fra siste nasjonale prøve i engelsk, som viste 2,2. Før har de vært helt nede i 1,6.

Leseresultatene ble også gode. Matteresultatene blir offentliggjort om noen uker, og her som i resten av landet, er de spente.

Satsing og øving

De gode resultatene i engelsk skyldes en flink lærer som har struktur på undervisningen, og at det øves bevisst mot nasjonale prøver. Kommunen har hatt en treårig satsing på skoleutvikling i alle de fire skolene. Med inspirasjon fra New Zealand og hjelp av firmaet Ringer i vann, er det satset på gode rutiner og klare mål. Tidligere var Andebu blant de fem dårligste kommunene i landet på nasjonale prøver. Nå ligger de rundt landsgjennomsnittet, mens Kodal altså fikk høyt skår i engelsk.

– Vi er en lavinntektskommune, men har valgt å satse på lærerne våre. Steller vi godt med lærerne, kommer det elevene til gode, sier ordfører Hans Hilding Hønsvall (KrF).

Kommunaldirektør Bjørn Aamot mener satsingen er viktig, men viser også til at det er blitt moderne å gjøre det bra på skolen.

– Det var jo ikke sånn før, sier han.

Metoden har ikke først og fremst fokus på gode resultater. Det handler mest om sosial kompetanse og gode relasjoner mellom elever, lærere og foreldre. Når dette er på plass, kan man fokusere på læring. Da kommer resultatene.

– Nå håper vi denne metoden sitter. Og så har vi startet et toårig matteprosjekt sammen med nabokommunene, forteller Aamot.

«Grepa» på Kodal

«Vi tar grepa», heter det på Kodal skole. Det er ikke bare vestfolddialekt, men også et akronym: Glede, Respekt, Engasjement, Positivitet og Ansvar. Mange gode ord samlet i ett knippe.

Rektor Tone Langerud ved Kodal skole tror på å leve opp til verdier og mål. Barneskolen med 160 elever ligger landlig til i bygda Kodal. Skolekretsen har ikke stor akademikertetthet blant foreldrene, tvert imot er det helt på det jevne. Og selv om rapport etter rapport viser at det er stor sammenheng mellom ungenes prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå, praktiserer Langerud en metode som viser at det nytter å løfte alle. Hun tror på medvirkende og positive foreldre.

– At foreldrene oppmuntrer til innsats og er positive til skolen, er viktig. Vi har fått til et godt samarbeid med foreldregruppa, forteller hun.

Samarbeidet begynner allerede første uka i første klasse. Da innkalles det til første foreldremøte. Andre og tredje uke er det også foreldremøter, med foreldreveiledning og gjennomgang av sosiale ferdighetsmål og læringsmål. Ett avmøtene er bare «kaffedrøs», altså en sosial samling for å bli kjent.

– Da har vi dem med på laget, sier rektor Langerud.

Hun er svært opptatt av positive tilbakemeldinger og teller dem opp. Foreldrene blir bedt om å kontakte skolen, også for å gi ros.

– 21 positive tilbakemeldinger har vi fått fra foreldre denne høsten, forteller hun.

Tøffe år

– Kodal skole trengte dette løftet. Det virker som om lærerne går med rakere rygg nå, sier ordfører Hønsvall.

Kodal var nemlig skolen til Christoffer Kihle Gjerstad, gutten som ble mishandlet til døde av sin stefar. Mange så noe var galt, men skjønte ikke hva. Skolen var én av instansene som fikk kritikk for ikke å ha meldt fra i tide. Saken har fått stor medieoppmerksomhet, noe som har vært en belastning for hele bygda.

Rektor Langerud, som begynte på skolen etter denne tragedien, sier at rutiner på alle områder er blitt en av grunnsteinene til skolen. Hun har permer fulle av «slik gjør vi det»-regler som også lærerne kjenner til. Og selvfølgelig, skolen har klare punkter om meldeplikt til barnevernet.

– Vi har fokus på relasjoner og tør å sette ord på det som ikke er bra også, sier hun.

At de voksne er tydelige personer som tar ansvar, synes rektor er viktig. Hun er stolt av å bli kalt konservativ. Ansvar for egen læring er ikke så utbredt på denne skolen som ellers i Skole-Norge. Det er læreren som har hovedansvaret for at ungene lærer.

Et tydelig tegn på gammeldagse rutiner, er at ungene må stille opp på rekke i skolegården når det ringer. Læreren henter dem inn. Vel inne i klasserommet er det fokus på hva man skal lære i løpet av timen, ikke hva man skal gjøre. Mot slutten oppsummeres det som er gjennomgått.

I bunnen ligger gode sosiale relasjoner. Mål for november henger på plakater i gangen: «I november øver vi på å ha respekt for andres tid.»