Teoritrøtte får ikke praktisk opplæring

- Jeg vil ikke gjøre noe som leder unge inn i en blindvei, sa Djupedal, da han la fram stortingsmeldingen om livslang læring før jul.

Meldingen inneholder få konkrete tiltak for å redusere det store frafallet fra videregående.

Hver fjerde ungdom får verken studie- eller yrkeskompetanse, fordi de stryker til eksamen eller slutter underveis i utdanningen. Mange av dem får aldri fotfeste i arbeidslivet og blir avhengig av trygd eller sosialhjelp. Dette er ofte de samme som hadde stort fravær og dårlige karakterer på ungdomsskolen.

Opplæring i bedrift

Et utvalg nedsatt av Djupedal, la i august i fjor fram en rekke forslag til tiltak for å få flere igjennom videregående utdanning. Det viktigste var å utvikle et kortere og praksisbasert alternativ til dagens tre- og fireårige studieprogrammer med mye teori.

De som sliter på skolen bør i stedet få tilbud om opplæring i bedrift, mente utvalget. Dette kan bygge på dagens lærekandidatordning, men være et planlagt tilbud til langt flere enn i dag, gjerne rett fra ungdomsskolen. Opplæringen skal resultere i et praksisbevis, som dokumenterer grunnkompetanse i et yrke.

Med dette i hånda kan de søke arbeid eller bygge på med mer utdanning til fullt fagbrev, foreslo utvalget, med representanter fra blant andre NHO, LO og KS.

De mente ungdom med praksisbrev vil ha store muligheter for å få seg jobb. Men Djupedal er ikke overbevist. I stortingsmeldingen åpner han for forsøk.

- Kan fylkeskommunene gi årets tiendeklassinger tilbud om å bli lærekandidater til høsten?

- Kanskje, svarer statsråden.

Hastesak

Djupedal sier han først må forsikre seg om at bedriftene faktisk vil ta imot lærekandidatene. Det samme sa han da han mottok utvalgets rapport i august.

I et intervju med Kommunal Rapport i juni i fjor, ga han uttrykk for hastverk med å redusere frafallet i videregående.

- Frafallet er dramatisk høyt. Det er en situasjon som ikke kan vedvare, sa Djupedal.

Han varslet tiltak i statsbudsjettet og stortingsmeldingen om livslang læring, basert på utvalgets forslag.

Men få forslag blir fulgt opp her. Djupedal vil riktignok styrke yrkesveiledningen, ved å skille den fra sosialpedagogisk rådgivning og gi veiledende kriterier. Men han vil ikke stille formelle kompetansekrav, slik utvalget etterlyser.

Skal gripe inn før

Djupedal foreslår ellers å endre reglene for Oppfølgingstjenesten, slik at den kan hjelpe elever som sliter også før de bestemmer seg for å slutte på videregående. Staten skal dessuten ta inn flere lærlinger, ifølge Djupedal.

Tidlig innsats er hovedgrepet i stortingsmeldingen, som har som hovedmål å lage et utdanningssystem som utjevner sosiale forskjeller. I dag blir sosiale forskjeller forsterket gjennom utdanningssystemet, viser forskningen.