Takker nei til makspris

- Jeg vil ikke ha lavere pris hvis det går ut over kvaliteten på tilbudet. Ellers har jeg selvsagt ikke noe imot det, sier Morten Henriksen til Kommunal Rapport.

Han hjelper datteren Jenny (5 ½) med å pakke sammen lekene etter hennes fjerde dag på Brånås SFO. Både far og datter har til nå vært lykkelig uvitende om at Skedsmo har ett av landets dyreste SFO-tilbud.

- Jeg har ikke tenkt så mye over prisen, sier pappaen.

Han konstaterer derimot fornøyd at datteren trives og ikke har lyst til å gå hjem.

60.000 kr for to barn

Full pass i skolefritidsordningen i Skedsmo koster nesten 28.000 kroner i året. Rico Ferrarese har to SFO-barn og må ut med det dobbelte. Skedsmo gir ingen søskenmoderasjon.

- Det er dyrt. Vi snakket om det senest i går. Men hva er alternativet, spør pappaen, på vei hjem med Fillip (8) og Sofie (5 ½).

Han frykter at en makspris vil forringe kvaliteten på tilbudet.

- Det viktigste er åpningstidene, at tilbudet er bra og barna tilfredse.

Og det er de, sier han, og får bekreftende nikk fra begge barna.

Tross høye priser begynner nesten alle førsteklassinger i Skedsmo på SFO. Det har heller ikke vært noen stor avskalling etter prisøkninger, ifølge SFO-leder Heidi Nydal Næss på Brånås.

Torunn Øvrebø Brotnow (SV), leder av utdanningskomiteen i Skedsmo, har selv hatt tre barn gjennom SFO. Men den gang kostet SFO mindre enn barnehage. I dag er det omvendt, her som i 76 andre kommuner.

- Jeg tror ingen av lokalpolitikerne i Skedsmo er fornøyd med dagens SFO-pris. Men selv ikke SV-ere kan love at den skal ned. Vi må være edruelige, selv om det er valgkamp. Som lokalpolitikere må vi prioritere mellom flere lærere og SFO, sier Brotnow til Kommunal Rapport.

- Støtter du SV-forslaget om makspris?

- Da må i alle fall staten inn med øremerkede midler. Vi har store utfordringer på neste års budsjett og ingen mulighet til å prioritere dette, sier SV-politikeren.

Varaordfører Helge Eide (KrF) støtter det «definitivt ikke».

- Jeg vil heller ha mer frie midler, som vi kan bruke til undervisningssektoren, enn øremerkede midler til SFO. Vi vet jo at vi ikke får begge deler, sier han.

Store forskjeller

SFO er den kommunale tjenesten med minst statlige føringer og størst variasjon i tilbud. Både i pris og innhold er det enorme sprik fra kommune til kommune. Dette har Forbrukerrådet dokumentert grundig i en ny undersøkelse.

Prisene varierer fra 0 til nesten 30.000 kroner årlig. I Bykle og Nesseby kan foreldrene plassere en hel ungeskokk på SFO uten å betale én krone. I Søgne må de ut med nær 60.000 kroner i året, hvis de har to barn som trenger tilsyn noen timer før og etter skoletid.

Forbrukerrådet har også sjekket hva foreldrene får igjen for pengene. Også her er det store variasjoner. Det er ikke nødvendigvis de dyreste SFO-ene som har lengst åpningstider og åpne dører i feriene.

Stort sett er SFO dyrest i store og mellomstore kommuner, selv om stordriftsfordeler skulle gjøre det billigere å drifte tjenesten her. Aller billigst er tilbudet i små og rike distriktskommuner, viser lista til Forbrukerrådet.

- Dette er jo enten styrtrike kraftkommuner eller kommuner som er subsidiert i senk, kommenterer varaordfører Eide.

Men det er ikke alltid at SFO-prisene gjenspeiler folketall eller kommuneøkonomi. Også kommuner med temmelig like forutsetninger gir forskjellig tilbud, viser en gjennomgang Forbrukerrådet har gjort for Kommunal Rapport.

Rådet har sammenlignet prisene innen ulike kommunegrupper. Gruppene er de samme som Statistisk sentralbyrå opererer med, basert på folketall og økonomiske frihet.

I 15 av 16kommunegrupper er det minst 1.000 kroners forskjell mellom dyreste og billigste SFO. Størst er spriket blant små kommuner med høye bundne kostnader og høye frie, disponible inntekter (gruppe seks). Bindal tar 2.760 kroner måneden, Kåfjord tar bare en femdel av dette.

Store forskjeller er det også mellom de 44 største kommunene (utenom storbyene) i gruppe 13. En SFO-plass i Rana koster nesten det halve av en plass i Skedsmo.

Krever likeverdig tilbud

Forbrukerrådet forlanger nå at regjeringen innfører nasjonale regler som sikrer et likeverdig SFO-tilbud for alle, uavhengig av bosted.

Samtidig lanserer SV sitt valgkampløfte om én time gratis SFO lagt inn i skoledagen, samt makspris på 1.750 kroner. Dette vil koste 1,7 milliarder kroner, ifølge SV.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell mener også det er nødvendig å innføre en nasjonal kvalitetsstandard for SFO, med krav til pedagogisk ledelse, innhold og kvalitet. Leksehjelp, fysisk aktivitet og kultur bør være sentrale deler av SFO-tilbudet overalt, ifølge SV-statsråden.

Dagens SFO-tilbud er for dårlig, mener han.

- Mange steder er tilbudet veldig godt. Andre steder er SFO stemoderlig behandlet, sier han til Kommunal Rapport.

- Forskjellene i SFO-tilbudet er et resultat av lokalpolitiske valg. Hvorfor kan det ikke være slik framover også?

- De store forskjellene skyldes ikke at lokaldemokratiet fungerer bedre for SFO enn for andre tjenester. Årsaken er at SFO er et relativt nytt tilbud, som ikke er blitt prioritert. Mange har sett på SFO som bare litt ekstra barnepass. Nå går ni av ti førsteklassinger på SFO. Derfor må vi ha klarere rammer, og tiden på SFO må brukes bedre, sier Solhjell.

- Vi skal ha nasjonale rammer, men stor lokal frihet til å organisere og utforme tilbudet, understreker han.

- Nei til «uniformering»

KS advarer mot en «uniformering» av SFO.

- Forskjellene i SFO-tilbud gjenspeiler ulike politiske valg. Behovene er ikke de samme i Loppa som i Oslo og Bergen, sier direktør Eva Lian.

- Har ikke barn i Loppa like stort behov for kvalifiserte SFO-ansatte som andre steder?

- Jo. Og det er viktig å legge til rette for å rekruttere faglærte ansatte. Men hvis staten vil stille kvalitetskrav, må den også betale for det. Kommunene sliter allerede innen pleie og omsorg, skole, kultur og barnehage.

Lian avviser at det er på SFO lokalpolitikerne kutter når kassa er tom, fordi det ikke stilles krav til denne tjenesten.

- Men det er ikke alle kommuner som opplever at innbyggerne er opptatt av SFO. Andre velger å tilby gratis SFO for å tiltrekke seg arbeidskraft, påpeker hun.

Løfter ikke innfridd

Alt i Soria Moria-erklæringen fra 2005 lovet den rødgrønne regjeringen å «iverksette tiltak for å heve kvaliteten og redusere prisen på SFO». Det eneste som har skjedd er at SFO-tiden er noe redusert - fordi skoledagen er utvidet - mens prisene har økt.

- Vi har prioritert barnehage og skole i perioden som har gått. Det store, kvantitative løftet på barnehage er vi nå ferdig med. Nå er det SFOs tur, erklærer Solhjell.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) fjernet det meste som fantes av sentrale krav til SFO før innføringen av Kunnskapsløftet. Kvalitetsutvalget som utredet skolereformen, anbefalte imidlertid kompetansekrav til SFO og at SFO ble integrert i skoledagen.

Men Clemet mente kommunene må få utforme og organisere denne tjenesten helt som de selv vil. Det er også den rådende oppfatning på borgerlig side i dag, viser Kommunal Rapports gjennomgang av partiprogrammene (se faktaboks).

Eneste gjenværende krav til SFO er at det skal finnes et tilbud om skolefritidsordning for elever på 1.til 4. trinn, og for elever med spesielle behov til og med 7. trinn. Kommunene har heller ikke lov til å ta mer betalt enn hva tilbudet faktisk koster.

284 kommuner må senke sine SFO-priser hvis det innføres makspris på 1.750 kroner. Fjell har alt lagt seg på SV-prisen, mens 145 tar mindre enn dette. Solhjell tror ikke makspris vil føre til at disse øker prisene.

- Den viktigste effekten blir at de dyre SFO-tilbudene blir billigere. Og innføringen av én time gratis SFO vil i seg selv dra prisene ned, sier han.

Subsidierer SFO

Brånås SFO har nye og fine lokaler, men skiller seg ellers ikke særlig fra andre SFO-er. Den består av 170 barn og 14 voksne og tilbyr varmmat to dager i uken, brødmat tre dager, samt frokost hver dag. All mat er med i prisen. I tillegg til lek, har ungene blant annet tilbud om formingsaktiviteter, svømming, bibliotek, allidrett, spikking, håndball, fotball, baking og data.

Skedsmo kommune subsidierer SFO med 6 millioner kroner årlig, foreldrene betaler 30 millioner. Å redusere foreldrebetalingen står ikke øverst på prioriteringslista til lokalpolitikerne Brotnow (SV) og Eide (KrF). I stedet er de opptatt av å få på plass et spesialtiltak for elever med spesielle lærevansker.

- Dette vil gi både dem og resten av elevene et mye bedre skoletilbud. Men det koster. Vi mangler 4-5 millioner kroner til dette neste år. Dette er mye viktigere enn reduserte SFO-priser, mener Eide.