Svake lærere gir svake elever

Norske elever skårer under snittet i internasjonale tester i matematikk og naturfag. Slik er det fortsatt, selv om de har gjort merkbare framskritt fra 2003 til 2007.

Den viktigste forklaringen er at norske lærere underviser i realfag uten formell kompetanse i disse fagene, framholdt Hans Wagemaker, direktør for den internasjonale utdanningsorganisasjonen IEA, som er ansvarlig for TIMSS-studiene.

TIMSS er en internasjonal sammenligning av elevenes ferdigheter i matematikk og naturfag i 60 land, foretatt på 4. og 8 trinn. Samme undersøkelse er foretatt i 1995, 2003 og 2007. Resultatene viser at norsk skole tross stor ressursinnsats gir elevene dårlige kunnskaper i begge fagene.

Norge skårer milevis under asiatiske toppnasjoner som Singapore og Hong Kong, og også langt dårligere enn land som Armenia, Kasakhstan og USA.

Retter ikke leksene

Wagemakers forklaring fikk støtte fra forskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, som har analysert de norske TIMSS-resultatene.

Forsker Liv Sissel Grønmo kunne fortelle at det i norsk skole er en klar sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse i matematikk og elevenes resultater på nasjonale prøver. Problemet er at få mattelærere i grunnskolen har fordypning i faget.

De fleste norske matematikklærere har ikke fordypning i matematikk, men i «Annet». Da burde de kanskje heller undervist i «Annet», foreslo Grønmo i sitt foredrag.

Hun fortalte at norsk skole også skiller seg ut ved lite pugging og øving. Vi har like mye lekser, men våre lærere retter dem i mye mindre grad. Bortsett fra Sverige som også har svake resultater i TIMSS er det ingen andre land som overlater læringen i så stor grad til elevene selv. Opptil en tredel av mattetimene brukes til individuell oppgaveløsning, basert på arbeidsplaner, viser forskning Ole Kristian Bergem har gjort i norske klasserom.

Forskerne har også forsøkt å finne årsakene til elevenes framgang i matematikk fra 2003 til 2007, særlig på 4. trinn. Grønmo pekte på at tidligere svake resultater har skapt en ny enighet om at norsk skole må legge større vekt på kunnskap. Dette har resultert i ny læreplaner, flere timer på barnetrinnet og mer etterutdanning av lærere.

Lærerne er også blitt flinkere til å sjekke at leksene blir gjort. I 2007 sa 40 prosent av lærerne at de sjekket dette jevnlig, mot bare 20 prosent i 2003. Men leksene følges fortsatt mye tettere opp i andre land enn i Norge.

Nye kompetansekrav

Framgangen fra 2003 til 2007 er en indikasjon på at en del av de vi har gjort i norsk skole de siste årene, virker. Men vi er langt unna det nivået vi er fornøyde med, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV).

Han skal snart legge fram en stortingsmelding om lærerutdanningen, der han vil foreslå krav til spesialkompetanse for å undervise på ungdomstrinnet. Solhjell tar også til orde for en nyorientering når det gjelder begrepet tilpasset opplæring.

Det må legges større vekt på at dette skal skje i fellesskap, med veiledning. Elevene skal ikke overlates til seg selv, sier han.