Styrket rett for barn med alvorlig syke foreldre

Tirsdag sendte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) ut på høring lovforslaget som skal pålegge helsepersonell å ivareta barns behov når foreldre har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. Ikke minst gjelder det plikt til å informere barna.

- Nå skal de bli tatt på samme alvor og bli sett og hørt som voksne. Hittil har de ofte blitt holdt utenfor og følt seg usynliggjort. Det skal det nå bli slutt på, sier Brustad til NTB.

Hun har satt høringsfristen til 22. august og forsikrer at forslaget deretter vil bli fremmet for Stortinget i ekspressfart.

- Endelig!

- Endelig, sier de to ungdommene Kamilla Andersen (16) og Even André Karlsen til NTB. Begge fra Østlandet og med fedre med psykiske lidelser, et faktum som de inntil ganske nylig holdt skjult for omgivelsene.

- Nå blir vi endelig tatt på alvor, sier de. Begge tror dette får stor betydning for mange barn og unge i Norge.

Kamilla og Even André er bare to av 15.000 barn her i landet med en av foreldrene innlagt på sykehus eller behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser, rusavhengighet eller begge deler.

130.000 familier i Norge har et eller flere medlemmer med slike problemer.

200.000 barn og unge har foreldre som ruser seg på en eller annen måte.

Barn i sentrum

- Jeg ønsker å styrke disse barnas rettigheter slik at de oppdages og ivaretas i helsetjenesten på en bedre og mer systematisk måte enn i dag. Barna og foreldrene skal gis informasjon, veiledning og tas med på råd, sier Brustad.

Dette krever blant annet endringer i reglene om helsepersonellets taushetsplikt.

Lovforslaget innebærer også at spesialhelsetjenesten skal ha barneansvarlig helsepersonell med særskilt ansvar for å følge opp barn.

- Målet er slikt personell ved alle sykehus, sier statsråden.

I fjor ble det fordelt 15 millioner kroner til tiltak for å identifisere og følge opp barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. I år er det avsatt 20 millioner kroner. Pengene er ment for langsiktig hjelp.

Sosial- og helsedirektoratet er tildelt midler til kompetansehevende tiltak samt fem millioner kroner til tiltak i regi av frivillige organisasjoner og kommuner.

- Hva blir gjort for de mange barna som ikke er etnisk norske?

- De er jo en ekstra sårbar gruppe. Det kan blant annet ikke minst handle om språk. De vil vi følge opp særskilt, forsikrer Sylvia Brustad overfor NTB.

(©NTB)