Sosial bakgrunn stor betydning for skolen

Det er en av konklusjonene i en ny rapport fra Nordisk ministerråd som sammenligner resultatene av den siste PISA-undersøkelsen i de nordiske landene.

- Målet om et rettferdig skolesystem og en skole som kompenserer for manglende sosioøkonomiske ressurser, ser ut til å være langt unna, heter det i rapporten, som legges fram på en konferanse i Reykjavik denne uka.

Forfatterne mener det er stor grunn til bekymring på dette området.

- Faktisk ser det ut til at utviklingen går i motsatt retning i flere land, skriver de.

Fellestrekk

Blant de nordiske landene ligger Sverige i front med hensyn til reformer av utdannelsessystemet, mens Finland vurderes å være to år foran de andre landene hva resultater og innlæring angår.

Til tross for store forskjeller mellom landene, konkluderer rapporten også med at det er mange fellestrekk i de nordiske elevenes måte å svare på PISA-testen på. Når man går igjennom hvert enkelt spørsmål, skiller de nordiske landene seg klart fra alle de andre landene i undersøkelsen.

- Det kan delvis skyldes språklige forhold, men også dype historiske og kulturelle fellestrekk, sier en av rapportens forfattere, Svein Lie, ved Universitetet i Oslo.

Det gjelder særlig de tre skandinaviske landene Sverige, Danmark og Norge.

- Samarbeid viktig

PISA-undersøkelsen har hittil blitt gjennomført tre ganger - i 2000, 2003 og 2006. Islands undervisningsminister Katrín Jakobsdóttir sier de nordiske landene samarbeider om undersøkelsene fordi de har mye å lære av hverandre.

- Vi kan formidle til hverandre fordi vi står på like fot. Det er nettopp her styrken i det nordiske samarbeidet ligger, og PISA-undersøkelsene er et godt eksempel på dette, sier Jakobsdóttir.

PISA-undersøkelsen fra 2006 hadde spesielt søkelys på naturvitenskap. De to tidligere PISA-rapportene fra 2000 og 2003 konsentrerte seg primært om henholdsvis leseferdigheter og matematikk.

(©NTB)