Nyheter

Sosial bakgrunn avgjørende for skoleprestasjon

Det er først og fremst forskjeller i sosial bakgrunn som forklarer hvorfor noen elever gjør det bedre på de nasjonale prøvene enn andre.

Publisert Sist oppdatert

- Den norske skolen er god, men må bli enda bedre, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) til NTB etter å ha sett resultatene av de nasjonale prøvene som ble offentliggjort onsdag ettermiddag.

De viser at status i skolen er uendret det siste året. Lokalt kan både enkeltskoler og kommuner vise målbare endringer, men på nasjonalt nivå gir resultatene det samme bildet i år som i fjor.

- Skolene har fortsatt store utfordringer når det gjelder å få gutter til å lese mer, og vi ser at sosial bakgrunn spiller en veldig viktig rolle i forklaringen på at noen grupper gjør det bedre enn andre på skolen, sier Solhjell.

De nasjonale prøvene måler ferdighetene til elever i 5. og 8. trinn på regning, lesing og engelsk. Rundt 123.000 elever har deltatt, noe som tilsvarer rundt 97 prosent av elevmassen i landet.

Oslo og Akershus topper

Oslo og Akershus presterer best i alle de tre fagene både på 5. og 8. trinn i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt, noe som stemmer godt overens med resultatene i fjor.

På kommunalt nivå gjør Bærum det best, med Oslo på andreplass.

- Vi ser at Oslo og Akershus ligger øverst, og at elevene i Bærum ligger godt over gjennomsnittet, sa avdelingsdirektør Ole Christian Melhus i Utdanningsdirektoratet da han la fram de fylkesvise resultatene.

- Det er likevel kraftige variasjoner på kommunalt nivå og på skolenivå, hvor vi kan se store avvik fra gjennomsnittet i begge retninger, poengterte han.

Finnmark er det enkeltfylket som oftest figurer i den nederste enden av skalaen, og skårer under landsgjennomsnittet på samtlige prøver. Også Østfold, Nordland og Nord-Trøndelag skiller seg ofte ut i det nedre enden av prestasjonsskalaen.

Skoledugnad

- Jeg vil framheve Agder-fylkene har vist at det nytter å forbedre seg, selv om de fortsatt har store utfordringer. De har samlet kreftene innen utdanningsverket til noe de kaller skoledugnad og oppnådd en markert bedring i prestasjonene sammenlignet med i fjor, sier Solhjell.

Det hører imidlertid med til historien at Aust-Agder har gitt fritak til en betydelig større andel elever i år enn i fjor. Det kan ha påvirket det samlede resultatet til fylket i positiv retning, selv om verken Melhus eller Solhjell ville gå god for en slik påstand.

- Jeg mener uansett dette viser at målrettet innsats nytter, sier Solhjell.

Pliktig oppfølging

Hensikten med de nasjonale prøvene er å bruke dem til «forbedring, ikke rangering», ifølge Solhjell. Den rødgrønne regjeringen kommer derfor til å fremme et lovforslag som pålegger kommunene å følge opp resultatene på flere plan.

- Vi ser at regjeringens utdanningspolitikk virker, fordi vi ser at der den er satt ut i livet og virkelig gjort en innsats går det bedre. Vi innfører nå en plikt til å følge opp i hver enkelt kommune. Spesielt på skole hvor det er levert svake resultater to år på rad bør de røde varsellysene blinke, sier Solhjell.

Han mener dessuten barnehagereformen vil bidra sterkt til å utjevne de sosiale forskjellene som senere påvirker skoleprestasjonene.

- Vi har tung dokumentasjon på at barnehagene spiller en stor rolle for hvordan elevene gjør det senere på skolen, særlig de med foreldre med lav utdanning og inntekt, sier han.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS