Nyheter
Skoleeierne får smekk for tredje år på rad
Ni av ti kommuner bryter opplæringslovens krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Nasjonalt tilsyn har avdekket omfattende systemsvikt for tredje år på rad.
- Det er nedslående at det er så mange avvik og at sentrale lovkrav ikke blir fulgt. Samtidig er det viktig at dette dokumenteres, sier direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet til Kommunal Rapport.
For tredje år på rad har fylkesmennene avdekket store mangler i skoleeiernes oppfølging av retten til spesialundervisning. Som i fjor har de også avdekket omfattende systemsvikt knyttet til spesialundervisning og tilpasset opplæring. Siden 2004 har loven uttrykkelig stilt krav om at de skal ha et system for å sikre at elevene får oppfylt sine rettigheter på dette området.
Ingen ting tyder på at skoleeierne har forbedret seg, selv om de har fått refs fra statlige utdanningsmyndigheter og ny veileder fra KS/Utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsløftet, som ble innført høsten 2006, legger stor vekt på skoleeiers ansvar og tilpasset opplæring. Men heller ikke det ser ut til å hjelpe.
To lovbrudd hver
Utdanningsdirektoratet har ennå ikke oppsummert årets tilsyn med skoleeierne. Men Kommunal Rapport har gjennomgått 79 tilsynsrapporter fra fylkesmennene.
De viser at ni av ti kommuner fortsatt bryter sentrale krav i opplæringsloven knyttet til tilpasset opplæring, spesialundervisning og/eller spesialpedagogisk hjelp.
I de 79 rapportene er det avdekket 141 lovbrudd (avvik), altså i snitt snaut to avvik per skoleeier. Mange privatskoler har systemene i orden. Langt verre står det til med de offentlige skoleeierne.
Bare fire kommuner - Bokn, Fredrikstad, Hobøl og Nesodden - oppfyller opplæringslovens lovkrav til tilpasset opplæring og spesialundervisning. To av kommunene - Skedsmo og Porsanger - bryter loven på fem punkter, mens fem kommuner har fire avvik: Hof, Inderøy, Overhalla, Brønnøy og Lenvik.
Typiske avvik er at kommunen mangler et forsvarlig system for å sikre at lovkravene blir oppfylt, at vedtakene om spesialundervisning er for lite konkrete eller ikke følges opp, at sakkyndiges vurderinger er mangelfulle og at elevene må vente for lenge på utredning/bistand fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Sikres ikke nok timer
I enkelte store kommuner er det også ført tilsyn med spesialpedagogisk hjelp til barn under skolealder. Verken Halden, Elverum, Trondheim eller Tromsø oppfyller lovkravene på dette området.
Fylkeskommunene er ikke bedre skoleeiere enn kommunene. Kommunal Rapport har ikke funnet en eneste, som kan dokumentere at barn i barnevernsinstitusjoner får tilpasset opplæring, spesialundervisning i tråd med loven. Ingen har heller et system for å sikre at elevene i videregående skole får de undervisningstimene de har krav på.
- Alle legger planer for undervisningen, men ikke nødvendigvis for hvordan minstetimetallet skal oppfylles hvis tid faller bort til andre aktiviteter. Elevene må kunne be om en dokumentasjon på at de har fått de timene de skal ha, sier Skarheim, som vil følge opp skoleeierne nøye framover.
De som bryter loven, må nå legge fram en plan for hvordan de vil rette opp dette. Utdanningsdirektoratet vurderer også å pålegge dem å skrive en egenerklæring når feilene faktisk er rettet.