Savner lærebøkene

På grunn av kutt i bokbudsjettet, har skolen dette året droppet alle lærebøker i norsk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving på første trinn (VG1). Opplæringen er i stedet basert på digitale læremidler utviklet av det fylkeskommunale NDLA.

Det er ingen suksess, ifølge elevrådsleder Metha i Lida.

– Det er slitsomt å lese på data, særlig når vi skal øve til prøver. Mange får hodepine når de sitter flere timer ved skjermen. Det går ut over miljøet, for alle tar utskrift av alt. Å lese på data fungerer heller ikke i timene. Da går vi inn på Facebook og MSN i stedet for på NDLA, forteller hun til Kommunal Rapport.

– Alle sier at NDLA er fint, men at vi ikke kan bruke det alene. Vi må ha bøker ved siden av, sier Metha i Lida.

– Ja takk, begge deler

Hun får støtte av naturfaglærer Anne Johanne Schei. I hennes timer ligger det alltid en stabel med eldre lærebøker framme på kateteret, som elevene kan låne.

– Jeg sier ja takk, begge deler. Innholdet i de digitale læremidlene i naturfag er bra. Særlig er det mange fine, interaktive oppgaver. Men ikke noe læreverk er perfekt. Jeg bruker alltid flere uansett. Og det er ikke alle elever som liker å lese på data. Det er slitsomt for øynene, sier læreren.

Rektor Grethe Øren gjør det klart at det var skolens eget valg å droppe skolebøkene i fire fag.

– Vi hev oss ut i den digitale verden, da fylkeskommunen reduserte bokbudsjettet. Vi kunne kjøpt gamle bøker i stedet, forteller hun.

Rektoren vil evaluere ordningen grundig før skolen eventuelt går på et nytt skoleår uten lærebøker i alle fag.

– Vi er ingen sutregjeng, men har nok litt blandede følelser. Det er mange gode læringsressurser på nettet. Men elevene trenger struktur og å vite hva de skal forberede seg på til prøver. Det er også et spørsmål hvor mye de orker å sitte ved en dataskjerm. Det er viktig at politikerne vet at det er utfordrende å forholde seg bare til digitale læremidler, selv om de er gode, sier Øren.

– Sparetiltak

Rune Hovland er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundets medlemmer i Sogn og Fjordane. Han frykter at flere skoler etter hvert vil kutte ut skolebøkene for spare penger, slik fylkeskommunene legger opp til gjennom samarbeidet i NDLA.

– Satsingen på NDLA tar penger vekk fra skolebøker. Det tvinger skolene over på et uferdig system med store kvalitetsmangler. Selvfølgelig skal vi bruke digitale ressurser for å styrke læreboka. For å visualisere noe, er det uovertruffent. Men det er helt urimelig at elevene skal se i en skjerm hver gang de skal forholde seg til faget, mener Hovland.

Han oppfatter fylkeskommunenes satsing på digitale læremidler som et rent innsparingsforslag. I likhet med skolebokforlagene frykter han at NDLA etter hvert vil få monopol på produksjonen av læremidler, og at lærerens og skolenes valgmuligheter dermed begrenses.

– Jeg er usikker på om fylkespolitikerne har forstått de pedagogiske konsekvensene. Det er første gang deres vedtak direkte påvirker hva som skjer i klasserommene, sier Hovland.

Elevrådet ved Hafstad vidaregåande skule har skrevet brev til fylkespolitikerne i Sogn og Fjordane om sine erfaringer med bare digitale læremidler i fire fag. Her forteller de om uoversiktligenettsider, problemer med å velge ut relevant stoff, dårlig og vanskelig tilgjengelig nynorsk, hodepine og konsentrasjonsproblemer som følge av at all læring skjer på data, og dårlig nettkapasitet. Enkelte elever har måttet flytte hjemmefra for å få nettilgang og mulighet til å gjøre lekser, forteller de.

«Datamaskinen burde vært et supplement i stedet for hovedkilde til læring», fastslår elevrådet i brevet til fylkespolitikerne. De ber om en grundig evaluering, der elevene får si sin mening.

Hele ordningen med bærbare PC-er og bruk av digitale læremidler skal evalueres i vår, opplyser hovedutvalget for opplæring i sitt svar til elevrådet.