Risikerer lite ved å nekte barna skolegang

To uker etter skolestart står det fremdeles mange tomme pulter rundt omkring i landets klasserom. Tall på hvor mange elever det er snakk om i år, er foreløpig ikke klare, men tradisjonelt har flertallet av de savnede elevene minoritetsbakgrunn og skulle fulgt undervisning ved skoler i Oslo.

Avdelingsleder Sidsel Sparre i Utdanningsetaten i Oslo forteller at familiene til barn som ikke møter på skolen har blitt fulgt opp mye tettere og tidligere de siste årene enn før.

Sakene henlegges

Det har ført til at etaten i løpet av de fem siste årene har anmeldt foreldrene til rundt 140 barn i Oslo. Men bare seks av sakene har endt straffereaksjoner fra politiets side. Seks foresatte ble dømt til bøter, og én av sakene endte i retten, etter at en far nektet å vedta boten.

Det store flertallet av sakene har derimot blitt henlagt av Oslo politidistrikt. Sidsel Sparre sier etaten likevel synes det er et poeng å anmelde foreldrene, selv om statistikken viser at de risikerer lite fra politiets side.

- Det å bli anmeldt er svært alvorlig i seg selv, og vi opplever at dette, sammen med tett oppfølging av familiene, har en effekt, sier Sparre, som ikke vil kritisere politiet for at så mange saker blir henlagt.

Ufullstendig

Politiinspektør Audun Kristiansen ved Grønland politistasjon i Oslo, sier en årsak til de mange henleggelsene er at mange av anmeldelsene var lite fullstendige fra etatens side, samt at mange saker har vært vanskelig å bevise.

Han medgir også at disse sakene ofte taper i kampen mot voldssaker og andre straffbare saker.

- Isolert sett anser jo heller ikke myndighetene det som mer alvorlig enn å gi en bot hvis et barn ikke møter til skolestart, påpeker han.

- Uverdig

Gerd Fleischer, leder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), mener det gjøres altfor lite hvis et barn med minoritetsbakgrunn forsvinner fra norsk skole.

- Når et barn fordufter fra skolen er det svært alvorlig, og det må settes inn ressurser for å finne ut hvor barnet er og hvilke forhold det lever under, sier Fleischer.

Hun syntes det er urovekkende at så mange saker blir henlagt.

- Dette er en likegyldighet for andres barn som ikke er Norge verdig, mener Fleischer.

Globalt barnevern

Fleischer mener barnevernet må gjøres mer internasjonalt for å bedre situasjonen.

- I dag gjøres ingen ting for å finne ut av hvordan et barn har det i utlandet. I en tid med utstrakt immigrasjon og forflytning over landegrensene burde barnevernet få et mye mer internasjonalt tilsnitt, sier Fleischer.

Hun mener barnevernet må reise mer til utlandet, bygge seg opp kontaktnett i andre land og utvikle rutiner for sjekk av norske barn i utlandet.

Heller ikke politiet drar noen gang utenlands for å sjekke opp barna som forsvinner fra skolene, bekrefter Audun Kristiansen.

(©NTB)