Regjeringsstrid om barnehager

26,5 milliarder kroner i øremerket tilskudd til barnehager skal bli en del av rammetilskuddet fra 2011. Dette blir den største endringen når hele kostnadsnøkkelen oppdateres i kommuneproposisjonen, som legges fram tirsdag. Aldri før er så mange milliarder blitt innlemmet i inntektssystemet.

– Vi skal få et objektivt, faglig basert system, men vil også gjøre politiske justeringer for å jevne ut forskjeller. Politiske elementer er skatter og regionale tilskudd, sa kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) på Kommunedagene tirsdag.

Hun regner med at en del kommuner ikke vil bli fornøyde, men håper det skal være jevnt fordelt på ulike typer kommuner.

– Er det aktuelt å gi tilskudd etter antall barn i barnehage eller antall barn i riktig alder?

– Antall barn i barnehagealder er mest objektivt. Det kan ikke påvirkes av politiske vedtak i kommunen, sier hun til Kommunal Rapport.

Følger råd

I en rapport Senter for økonomisk forskning (SØF) la fram før helgen foreslår forskerne en kostnadsnøkkel som tar hensyn til bruk av kontantstøtte, kvinners utdanningsnivå og barn i barnehagealder.

– Storbyene frykter å tape på at barnehagetilskuddet legges inn i rammen. Har de grunn til det?

– De har ikke noe mer grunn til å frykte det enn andre kommuner, sier Navarsete, som legger vekt på at endringen av kostnadsnøkkelen må ses i helhet.

– Demografiske endringer i befolkningen de siste 20 årene vil gi utslag, både for grunnskolen og helse og omsorg.

Økonomiprofessor Lars-Erik Borge, som har ledet arbeidet med SØF-rapporten om kostnadsnøklene for barnehager, har ikke regnet på hva nøkkelen vil bety av omfordeling. Men han er usikker på om kontantstøtte som kriterium vil overleve lenge.

Selv om kontantstøtte i regnemodellene viser seg å henge godt sammen med barnehagekostnadene, er det et spørsmål om den er særlig stabil. Endrer regjeringen opplegget for kontantstøtte, må kanskje kostnadsnøkkelen også endres.

– En kostnadsnøkkel med kontantstøtte vil være lite robust i forhold til endringer. Derfor opererer vi i stedet med kvinnelig yrkesdeltakelse som et alternativ.

Borge påpeker også på at hvor mye kontantstøtten benyttes, kan påvirkes av hvor godt barnehagetilbudet er. Dermed kan man spørre om kontantstøtten er et såkalt objektivt kriterium – noe kommunene selv ikke kan påvirke.

– Særlig alternativet med kontantstøtte og utdanningsnivå har sannsynligvis ikke et langt liv. Det kan skje endringer i regelverket, og effekten av utdanningsnivå synes å avta over tid.

Kontantstøtte er likevel et mer objektivt kriterium enn hvor mange som har barnehageplass – noe kommunen kan påvirke mer direkte.

Størrelse betyr ingenting

En klar konklusjon i rapporten er at kommunestørrelse og geografi spiller liten eller ingen rolle for kostnadene.

– Potensielt er folketall og geografi egnet til å være kriterier i kostnadsnøkkelen. Vi har ikke inkludert dem, fordi de ikke har effekt på enhetskostnadene. Det er ikke dyrere å drive barnehage i små enn store kommuner, viser dataene. Det er selvsagt stordriftsfordeler i en barnehage, men de er stort sett uttømt når barnehagen passerer 40 barn. Så vi har ikke noe grunnlag for å ta inn folketall ellergeografi i kostnadsnøkkelen, sier Borge.

– Treffsikker løsning

Diskusjonene mellom regjeringspartiene skal handle om både barnehagefinansiering og om oppdateringen av kostnadsnøkkelen generelt.

Storbyene, hvor Ap og SV står sterkt, frykter at de vil komme dårlig ut, etter en kraftig utbygging av barnehager de siste årene.

Heikki Holmås (SV), leder i kommunalkomiteen, sier regjeringspartiene jobber med å finne en treffsikker løsning som samtidig har objektive kriterier.

– Kommuner og byer som har gjort en kjempejobb med å skaffe alle barnehageplass, skal komme rimelig ut. De som gir et godt barnehagetilbud skal få penger, er hans generelle budskap.

Hvordan dette skal gjøres, vil han ikke utdype før tirsdag.