Protesterer mot Bufetats kostnadstak

– Vi protesterer mot at Bufetat opererer med kostnadstak for barnevernstiltak. Det skaper et kjempeproblem for kommunen, som blir sittende med svarteper. Vi har barn som koster oss flere millioner kroner i året på grunn av dette, sier barnevernsleder Else Karin Bukkøy i Time til Kommunal Rapport.

Alt i fjor forberedte hun to saker for tvisteløsningsnemnda, som hun har ventet lenge på. Så snart hun får klarsignal fra Bufdir, legger hun dem fram for nemnda.

– Det er fantastisk at vi har fått en slik nemnd. Vi bruker forferdelig mye tid på å diskutere utgiftsdelingen for de mest ressurskrevende barna.

– Høna eller egget

Bukkøy synes diskusjonene med Bufetat om de dyreste barnevernsbarna er blitt vanskeligere og vanskeligere de siste årene.

– Dette dreier seg om barn som er blitt alvorlig skadet av fysisk og psykisk vold og mishandling. Noen har fått funksjonsnedsettelser av en vanvittig mangel på stimulering. Andre har på grunn av omfattende omsorgssvikt fått store psykososiale problemer og en atferd som gjør at jevnaldrende ikke vil være sammen med dem, forteller hun.

Lov om sosiale tjenester gir kommunen ansvaret for tjenester knyttet til funksjonshemninger. Men dette gjelder ikke når funksjonshemningen har sin dominerende årsak i omsorgssvikt, ifølge et rundskriv fra Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD) om ansvars- og utgiftsfordelingen mellom statlig og kommunalt barnevernet.

– Det blir det evige spørsmålet om høna eller egget. Hva kom først, omsorgssvikten eller funksjonshemningen? I våre saker mener vi klart at det var omsorgssvikten, sier Bukkøy.

Dyre fosterhjem

Den ene saken Time sender til nemnda, gjelder en ressurskrevende ungdom på institusjon. Den andre gjelder et lite barn med omfattende funksjonsnedsettelser som er plassert i et fosterhjem i en annen kommune.

For institusjonsopphold har Bufetat satt et kostnadstak på 5.500 kroner per døgn, altså 165.000 kroner måneden. For fosterhjem er taket 24.540 kroner måneden. Det tilsvarer fire ganger KS’ veiledende satser. Når dette ikke er nok, må kommunen dekke resten, selv om årsaken til ekstraordinære utgifter er omsorgssvikt og mishandling. En slik praksis har Bufetat ikke lov til å føre, mener Bukkøy, og viser til rundskrivet.

I fosterhjemssaken mener Time at fosterhjemmet bør få ekstraordinær godtgjøring, fordi barnet er svært ressurskrevende.

– KS’ veiledende satser er latterlig lave. Vi må mangedoble dem bare for å kjøpe folk ut av annet arbeid. Dette dreier seg om fantastiske folk som åpner sine hjem og gjør en kjempeinnsats for samfunnet. Alternativet vil være en barnebolig, der barnet må forholde seg til nye ansatte hele tiden. Det er mye dårligere for barnet og mye dyrere for samfunnet, sier Bukkøy.

– Må få klare regler

Bufetats kostnadstak skaper også konflikt mellom Time kommune og fosterhjemmets kommune. For hvem av dem skal betale de resterende utgiftene?

Sosialtjenesteloven plasserer ansvaret i barnets nye bostedskommune. Men i rundskrivet fra BLD forutsettes det at de to kommunene inngår en avtale om utgiftsdekningen før barnet plasseres i fosterhjemmet. Det er det ikke lett å få til.

– Hver kommune passer sin pengesekk. Det er ikke vanskelig å forstå. Men derfor er det svært ressurskrevende å få til slike avtaler. Ofte må vi plassere barnet før vi er enige,forteller Bukkøy.

Hun håper at tvisteløsningsnemnda vil bidra til klare regler for kostnadsdelingen både mellom stat og kommune, og mellom hjemkommune og bostedskommune.

– Vi i barnevernstjenesten er helt avhengig av klare regler, sier hun.