Presser fylkene på frafall

Etter modell fra barnehagereformen krever hun hyppig rapportering av resultatene de neste tre årene. Samtidig tilbyr hun tett oppfølging av dem som sliter med å få ned frafallet.

– Vi trenger et «barnehagegrep» i arbeidet med å få ned frafallet. Vi fikk til full barnehagedekning gjennom systematisk og tett samarbeid med kommunene. Vi må tenke på samme måte når det gjelder frafallet, sier Halvorsen til Kommunal Rapport.

– Det foregår mye godt arbeid for å øke gjennomføringen i videregående. Men det skorter på systematikk og erfaringsutveksling om gode tiltak som virker.

Vil tallfeste mål

Opplegget ble presentert for fylkesutdanningssjefene på et møte i Trondheim nylig. Halvorsen oppfattet tilbakemeldingene som så gode, at det bare er å gå i gang. Første skritt blir å tallfeste hvor mye frafallet skal reduseres, og hvordan resultatene skal måles. I dag er det ikke bare frafallet som varierer stort mellom fylkene. De beregner også frafallet på ulikt vis.

– Vi trenger realistiske mål for hvert enkelt fylke og nasjonalt. Det er det første vi må diskutere. Jeg kan ikke tre dette ned over ørene på dem, sier Halvorsen.

Hun vil foreløpig ikke antyde hvilke ambisjoner hun har når det gjelder å få ned det samlede frafallet. Men hun gjør det klart at hun vil tallfeste klare mål. SV-lederen har tidligere «truet» med å gå av som statsråd, hvis ikke målet om full barnehagedekning ble nådd i tide.

– Vil du gå av hvis du ikke får ned frafallet?

– Å få ned frafallet vil være en av mine hovedoppgaver som kunnskapsminister, fordi det er så mye å hente, både for den enkelte elev som fullfører og for samfunnet som helhet. Vi vil aldri få gjennomføringen opp i 100 prosent. Noen vil velge feil utdanning, noen vil stryke og noen vil ikke klare å fullføre. Men at det blir full trøkk på dette, det lover jeg. Det har jeg allerede, sier hun.

– Her ligger jo også svaret på sykefraværsdebatten. Med solid utdanning i bunn, reduserer vi risikoen for sykefravær og tidlig uføretrygd.

Læreplasser

Fafo-forsker og tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes oppsummerte dagens forskning om frafall i en rapport som ble offentliggjort i forrige uke. Så mye som en tredel av elevene i videregående klarer ikke å oppnå studiekompetanse eller fagbrev i løpet av fem år. Hvem som er i risikosonen, har vært kjent lenge.

Problemet er ikke at myndighetene ikke vet hva som bør gjøres, men at de ikke har gjort det de vet virker, konkluderte Hernes. Halvorsen sier seg langt på vei enig. Hun framhever særlig to tiltak, som hun anser som viktige for å øke gjennomføringen: Flere læreplasser og økt yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nye læreplaner skal være ferdige til neste skoleår.

Halvorsen varsler at hun vil be KS bidra til å øke antallet læreplasser i kommunene. De bør kunne ta imot lærlinger i tekniske tjenester, så vel som i helse- og sosialfag, mener statsråden. Departementet vurderer også om elever som ikke får læreplass, skal sikres muligheten til å ta fagbrev gjennom to års praktisk skolegang.

Alle arbeidsgivere bør betale en avgift til lærlingordningen, som de får refundert hvis de selv tar imotlærlinger, foreslår Hernes. Det er en «interessant tanke», mener kunnskapsministeren.