Nyheter
Pedofilisak åpner for strøm av anmeldelser
Dersom Nittedal kommune blir dømt for ikke å ha grepet inn mot en pedofil lærer, vil det åpne for en strøm av anmeldelser mot kommuner for brudd på «elevenes arbeidsmiljølov».
Barneombud Reidar Hjermann anmeldte sist uke Nittedal kommune og flere tidligere kommunale ledere for ikke å ha grepet inn mot en pedofil lærer. Den 56 år gamle læreren ble i april dømt til seks års forvaring og økonomisk erstatning for overgrep mot seks barn.
Barneombudet går til anmeldelse fordi saken er svært alvorlig og har vært en stor belastning for mange elevers psykososiale miljø. Samtidig gjør han det klart at saken er en test på om paragraf 9 a i opplæringsloven er sovende. Kommer saken til retten, blir det første gang at «elevenes arbeidsmiljølov» fra 2003 prøves rettslig.
Flere anmeldelser
- Svikt i ansvar og rutiner i henhold til 9a skjer altfor ofte. Det enkle faktum at bare 50 prosent av landets skoler tilfredsstiller krav til inneklima, viser at loven ikke følges opp. Derfor ønsker vi å prøve om dette er en død lov eller om den gir elevene bedre vern, sier barneombud Reidar Hjermann i begrunnelsen for anmeldelsen.
Og den alvorlige Nittedal-saken kan få konsekvenser, særlig for kommuner med dårlig inneklima på sine skoler.
- Denne konkrete saken er meget stor, har pågått over lang tid og er særdeles godt dokumentert. Derfor er den viktig, og den ville kunne få konsekvenser for de mindre og ikke så dramatiske sakene som vi får melding om, sier barneombudet.
Vil ha sanksjoner
Elevorganisasjonen har vurdert å anmelde kommuner og skoler med dårlig inneklima. Nå får dette ny aktualitet, sier leder Håvard Vederhus.
- Det er helt nødvendig å prøve loven. Hvis kommunen får en dom, vil det helt klart åpne for flere anmeldelser, sier han til Kommunal Rapport.
Verken Barneombudet eller Elevorganisasjonen ønsker en strøm av rettssaker om arbeidsmiljøet på skolene. Vederhus varsler at han vil ta initiativ til et møte med Barneombudet, departementet og fylkesmennene om at paragraf 9 a fungerer for dårlig.
- Hovedproblemet er at fylkesmennene kan gi medhold i klager, men de har ingen sanksjonsmuligheter overfor skoler og kommuner.
- Bør Fylkesmannen kunne ilegge kommunene bøter?
- Ja, det ville bidra til at loven fungerte etter hensikten, mener han.
Enkeltpersoner
Når det gjelder Nittedal-saken, mener barneombudet - på grunnlag av kommunens egen gransking - at både skoleeier og skoleleder har brutt loven på en rekke punkter: Plikten til å varsle, undersøke og rapportere er brutt, skolen har manglet ansvarlig ledelse og kommunen har ikke fulgt opp klager, slik loven krever.
Kommunens gransking fastslår at omfattende informasjon om den dømte lærerens atferd har vært tilgjengelig, uten at den er blitt fulgt opp «på adekvat måte».
Barneombudet vil ha en rettslig avklaring på hvilke enkeltpersoner som i kraft av lederstillinger har et ansvar for at loven oppfylles.
- Barneombudet ønsker å etterlyse hvor de ansvarlige voksne som skal sikre elevene et godt arbeidsmiljø har vært, sier Hjermann i begrunnelsen.