Opprørt over «angrep» på kristendommen

97 prosent av de 170 elevene på Vigrestad skule og barnehage er døpt i den lokale kirken, opplyser rektor Skrettingland. Det er vanskelig å si hvem og hvilke familier som regner seg som personlige kristne, forteller hun, men ingen har noen gang søkt om fritak fra kristendomsundervisningen - inkludert humanetikerne og muslimene som finnes i bygda.

- De flerkulturelle innbyggerne oppfatter ikke dette som noe problem. Muslimer har vært med til julegudstjeneste, og de få vi har fra Human-Etisk Forbund, har fått se på fagplanene våre med mulighet til å ta ut barna - uten at de har gjort det, sier hun.

Ordførere, rådmenn og skoleledere i «bibelbeltet» i Rogaland vil ta skjeen i egen hånd, dersom «kristendom» blir strøket fra religionsfaget i skolen. Så langt vil rektoren ikke gå.

- Ordføreren kjemper for å påvirke det nye lovforslaget, men vi må forholde oss til lovene, sier hun.

«Varsku fra folkedypet»

Ordføreren i Hå, Terje Mjåtveit fra Nærbølista, kaller protestene mot den nye religionsfaget «et varsku fra folkedypet» og advarer mot å la «politiske særinteresser få utvanne kristendommen i Norge».

Kommunal Rapport treffer ordføreren på en gård utenfor kommunesenteret Nærbø. De siste ukene han mottatt støtteerklæringer fra hele regionen for sine utspill mot sekulariseringen av kristendomsundervisningen i grunnskolen.

Sammen med rådmann Lars Kolnes og åtte av ti medlemmer i formannskapet, går ordfører Mjåtveit mot å pålegge lærerne å fjerne kristendomsstemplet fra undervisningen, slik et forslag fra regjeringen går ut på.

Tilhengerne av et nøytralt religionsfag hevder at kommuneledelsen oppfordrer til sivil ulydighet, dersom nye pålegget blir ignorert.

- Vi vil ikke gjøre noe for å gripe inn i forhold til lærere som fortsetter å undervise etter den gamle læreplanen, sier kommunalsjef Ragnvald Riis.

Skalkeskjul

Etter at Norge ble felt for KRL-faget i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, foreslår kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell å endre faget til RLE - religion, livssyn og etikk. I tillegg vil han endre fritaksretten og læreplanen i faget, slik at kristendom blir mer likestilt med andre religioner i undervisningen.

Forslaget har falt mange kommuner, ikke bare i Rogaland, tungt for brystet. I høringssvarene som kom inn i forrige uke, oppga totalt 80 prosent av kommunene at de er negative til å endre dagens KRL-fag.

Ordfører Mjåtveit håper departementet vil forstå at den politiske enigheten om kristendomskunnskapen går på tvers av partiene. Han hevder at dommen fra Strasbourg ikke er noe argument for de foreslåtte endringene.

Dersom mindre tid settes av til kristendommen i det nye faget, vil skolene i kommunen ta av det nye religionsfagets generelle del, som er åpen.

- Høringsforslaget er en overivrig konklusjon på politisk hold, hvor SV har kjørt saken fram. Resultatet er mye støy, og jeg registrerer at både KrF og Human-Etisk Forbund kritiserer forslaget for å være uklart, sier Ragnvald Riis.

Undergraver identitet

Rektor Skrettingland mener kristendommen utgjør en så viktig del av kulturen i bygda at det blir «merkelig» å sidestille den med andre religioner.

- Men det nye RLE-faget betyr liten praktisk endring i undervisningen?

- Politikerne bør tenke på det som er viktig, nemlig at barna skal lære å vise respekt og toleranse for andre religioner. Kristendom handler om identitet, og det nye faget undergraver identiteten og tilhørigheten til det som er ditt eget. Når barna er trygge på sin egen identitet, blir det lettere å respektere andre, mener Skrettingland.

Hun forteller at foreldregruppa oppfatter forslaget om nytt RLE-fag som truende.

-Sett fra foreldregruppa virker det som om politiske særinteresser på død og liv skal sekularisere skolen, sier rektoren.

Da det gamle kristendomsfaget ble avviklet til fordel for kristendom med religions- og livssynsorientering i 1997, var debatten i Vigrestad intens, ifølge Skrettingland. I 2001 kom et nytt nederlag i form av KRL-navnet.

- Skal vi se bort fra at Norge er et kristent land? Er det ikke greit lenger å synge Gud signe vårt dyre fedreland, spør rektoren.

Ser ikke problemet

Om forsvaret for kristendomskunnskapen er sterkt på Jæren, finnes det miljøer hvor alarmen ikke har gått. Rektor Leif Obrestad på Nærland ungdomsskole mener et nytt RLE-fag er uproblematisk.

- Jeg klarer ikke å se at forslaget gir andre endringer enn at faget skifter navn, og jeg forstår ikke at dette skal være det store problemet, sier Obrestad.

Han forsikrer at de 300 elevene ved skolen hans ikke kommer til å bli utsatt for noen form for sivil ulydighet.

- Det er bare historisk naturlig at kristendom får en større plass enn de andre religionene i faget. Ingen kan vel alvorlig mene at vi i undervisningen skal framstille den ene religionen som bedre enn den andre?

Obrestad mener dagens debatt om religionsfaget skjer på feil premisser.

- Det er en politisk diskusjon hvordan faget skal se ut, og som rektor forholder jeg meg til det som Utdanningsdirektoratet sier, sier han.