Monas mattemetode

HORTEN

– Det er et øyeblikk av ekstase når man skjønner hvordan det henger sammen, å forstå matte gir glede.

Mona Røsseland gløder når hun snakker om matematikk. Hun elsker å inspirere lærere til å få elevene til å lære mer. Hun forsker på hvordan barn lærer matematikk og hvordan de mister interessen. Og hun holder kurs om dette for rektorer og lærere.

Røsseland er ansatt på Matematikksenteret, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. For tiden har hun studiepermisjon. Hun er også medforfatter av det mest brukte mattelæreverket i barneskolen.

Matematikksenteret anbefaler alle å gjøre som Vestfold-kommunene: Utdanne ressurslærere på alle skoler, få med rektorene og ha et kursopplegg som går over tid.

Matteløftet i Vestfold går over tre år, og 52 lærere får en etterlengtet etterutdanning. Tidligere satsinger har vist at resultatene fra nasjonale prøver stiger der man har satset bredt.

Dårlige i matte

I Norge er elevene ikke spesielt gode i matematikk. Hele 40 prosent av grunnskoleelevene havner på lavt nivå i TIMSS, et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i grunnskolen som gjennomføres hvert fjerde år. Særlig fra 1995 til 2008 gjorde matteresultatene et dykk. Nå er de sakte på vei oppover.

Men ikke bare elevene er dårlige med tall. Røsseland ser også at en del lærere har et anstrengt forhold til matematikk. Enkelte blir pålagt å undervise i matte uten å ha den nødvendige tryggheten i faget.

Mange asiatiske land gjør det bra. I Singapore får man 70 prosent av elevene opp på høyt og avansert nivå – mot 11 prosent i Norge. Røsseland bodde ett år i Asia og fikk anledning til å studere nærmere hvordan de underviser i matematikk. Mye av det hun har plukket opp her, er det hun bringer videre på kursene sine.

– Da prøver vi Singapore-metoden, sier hun til lærerne i auditoriet.

Visualiserer oppgaven

Regnestykket står på tavlen. Men det hjelper å visualisere og tegne. Tidslinjer og bokser dukker opp på power point-en, og plutselig ser man hvordan man må gå fram.

Røsseland har også filmet elever som sitter og løser tekstoppgaver. Norske elever er ekstra dårlige til å løse matteoppgaver gitt som tekst. Det er delvis fordi de er dårlige lesere, men hovedgrunnen er at de mangler gode metoder for hvordan de skal angripe teksten. Ofte skummer de gjennom teksten, uten å få med seg de vitale opplysningene de trenger for å løse oppgaven.

Elevene på videoen jobber i gruppe og durer i vei mot stupet. Svaret blir dundrende feil. Men de er fornøyde og går videre.

– Ser dere hva som skjer her, spør Røsseland, og gjennomgår videoen trinn for trinn sammen med lærerne.

De er enige om at gruppearbeid uten veiledning fra lærer ikke alltid er egnet i matte. Å jobbe to og to gir ofte bedre utbytte.

– Det matematiske språket er kompakt og må læres, sier Røsseland.

Lærerne påpeker at mange barn ikke skjønner ord som «færre» eller «yngre». Dermed går det galt med tekstoppgavene.

– Vi har ikke tradisjon for å jobbe med problemløsning som metode. Elevene blir bare gitt regnestykker de skal finne svaret på. Men veien fram til svaret er viktig. Og ofte kan detgjøres på flere måter, sier Røsseland.

Røsseland ser at i Singapore har man forstått at matte er et hjelpemiddel for å trene barns hjerne. De jobber med problemløsning og gode og lure måter å tenke på. Dette kan overføres til andre fag og andre sammenhenger.

– I Singapore er læreren tydelig, og hans oppgave er å stille spørsmål som får elevene til å tenke, sier Røsseland.