Mest å lære av Oslo og Fjaler

– Store kommuner som gjør det dårlig på nasjonale prøver år etter år, bør dra på studiebesøk til Oslo. De små og mellomstore bør valfarte til Sogn og Fjordane, sier forsker Hans Bonesrønning ved Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU i Trondheim.

– Oslo gjør det signifikant bedre enn andre universitetsbyer på nasjonale prøver, når vi korrigerer for sosial bakgrunn. I Sogn og Fjordane er det også veldig mange små kommuner som lykkes godt, selv om utdanningsnivået er lavt, sier han til Kommunal Rapport.

Snitt for tre år

Tabellene Kommunal Rapport presenterer i dag, er ikke offentliggjort før. De viser kommunenes/skolenes gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver på henholdsvis 5. og 8. Trinn i lesing, regning og engelsk høsten 2008, 2009 og 2010. Gjennomsnitt er brukt for å redusere effekten av tilfeldige variasjoner, som særlig i små kommuner kan gjøre store utslag. Dermed får vi et bedre grunnlag for å sammenligne og vurdere prestasjonene.

Alle kommuner/skoler med resultater for alle de tre årene er med i materialet, som vi har innhentet fra Utdanningsdirektoratet. Du finner fulle lister her:

Tabell kommuner

Tabell 8. trinn

Tabell 5. trinn

Bærum og Asker har hevdet seg helt i toppen på begge trinn siden de nasjonale prøvene ble innført i sin nåværende form i 2007.

– Til en viss grad kan man si at disse kommunene soler seg i glansen av innbyggernes høye utdanningsnivå. Men i tillegg driver de skolene godt. Vi ser at slike kommuner også lettere går over til moderne styringssystemer i skolen, fordi en høyt utdannet befolkning forventer det. Det kan forsterke forskjellene over tid, sier Bonesrønning.

Også flere små, landsens kommuner blander seg helt i tet, i alle fall på ett av årstrinnene. Det gjelder ikke minst Hurdal (se neste side), Måsøy, Tolga, Stordal, Austevoll, Stor-Elvdal og Lyngen. Fjaler er blant de ti beste på begge trinn og den fremste av en rekke kommuner i Sogn og Fjordane som gjør det bemerkelsesverdig godt på nasjonale prøver.

– Vi har jobbet målrettet i mange år, er den enkle forklaringen til rådgiver Marit Hammer i Fjalers seksjon for undervisning og oppvekst.

Sogn og Fjordanes gode resultater har forundret forskerne, som for lengst har slått fast at det er sosial bakgrunn – særlig foreldrenes utdanningsnivå – som betyr mest for resultatene. Generelt gjør store kommuner det bedre enn små og mellomstore. Aktive skoleeiere og godt læringsnivå ser også ut til å ha en positiv effekt.

Finland i miniatyr

I en ny studie for Utdanningsdirektoratet, som ennå ikke er offentliggjort, har SØF forsøkt å finne ut hvorfor Sogn og Fjordane skårer mye bedre enn Nord-Trøndelag, tross samme kommune- og næringsstruktur.

– Fylket ser ut til å være et slags Finland i miniatyr, ved at de lykkes med å rekruttere mye talent inn i skolen. Samtidig ser vi at de har systemer for å gripe tidlig inn og for tett samarbeid med foreldrene, sier Bonesrønning.

SØF er også i gang med å undersøke hvordan styringssystemet i kommunene påvirker resultatene på nasjonale prøver. Særlig på dette området har mange noe å lære av Oslo,ifølge Bonesrønning.

Slik de nasjonale prøvene er laget, forteller de ingen ting om hvordan elevenes ferdigheter totalt sett utvikler seg fra år til år.

– Det er en svakhet ved prøvene. Men Norges resultater på PISA-undersøkelsen har bedret seg etter innføringen av nasjonale prøver. Økt fokus på resultater kan i seg selv bidra til økt læringsutbytte. Det er først når vi har høstet denne «lavthengende frukten» av prøvene, at utfordringene begynner for alvor, sier forskeren.

– Skal vi også ta ut den «høythengende frukten», må vi også endre lederskap og læreratferd i skolen. Det er ikke gjort over natta.

Etter fire år med nasjonale prøver er ikke engang den «lavthengende frukten» høstet, ifølge forskeren.

– Mange kommuner har ikke tatt utfordringen ennå. Det er en utfordring for de nasjonale utdanningsmyndighetene. Kravet om årlige tilstandsrapporter for skolen er en måte å forsøke å disiplinere kommunene på, sier Bonesrønning.

Støyen stilnet

Lærerne raste og elever boikottet prøvene da daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) lanserte de første nasjonale prøvene. Etterfølgeren Øystein Djupedal (SV) befalte pause i 2005, etter at forskere hadde slaktet prøvene, men gjeninnførte dem i 2007 i ny og forbedret versjon. Etter dette har oppmerksomheten rundt nasjonale prøver endret seg, viser Utdanningsdirektoratets medieanalyser.

– Når lokale medier omtaler prøvene i dag, legger de stor vekt på kvalitetsutvikling. Skoleledere og rådmenn kommenterer resultatene og sier hva de vil gjøre for å forbedre dem. Tidligere var det mest for og mot nasjonale prøver, sier divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

– Må jobbe hardere

Selv om støyen har lagt seg, vurderer direktoratet å endre prøvene, slik at de også kan måle utviklingen i elevenes ferdigheter på nasjonalt nivå. Direktoratet vil også vurdere forskriften for fritak, for å få en mer lik praksis.

Divisjonsdirektør Hege Nilssen mener de nasjonale prøvene har funnet sin plass i skolen. Hun mener de har bidratt til mer kunnskap om hva som kjennetegner gode skoler og gitt skoleeiere og rektorer et utgangspunkt for å forbedre seg. Selv om sosial bakgrunn forklarer mye av forskjellene, synes hun dette er en dårlig unnskyldning for dårlige resultater.

– At noen skoler og kommuner har større utfordringer enn andre, betyr bare at de må jobbe enda hardere med å utstyre elevene med grunnleggende ferdigheter, sier Nilssen.

Det gjelder ikke minst Karasjok, som er på bunn av tabellene for begge årstrinn. Skolefaglig rådgiver Petter Henriksen har fått varsel om tilsyn fra Fylkesmannen.

– Vi jobber akkurat med saken. Problemet er at vi ikke har noe system for å bruke resultatene. Det skal vi lage nå. Jeg skal også forberede en sak om skoleeierrollen, som skal behandles av kommunestyret før sommeren, sier Henriksen.

Eidsberg, Modum, Gran, Tysvær og Oppdal er de kommunene med størst framgang de tre siste årene.

– Jeg konstaterer at det går rett vei, sier rådmann Dagfinn Skjølsvold i Oppdal.

Han sender i disse dager årets tilstandsrapport for sine skoler til kommunestyret. Her har han satt opp klare mål for hvor mange av elevene på hvert nivå som skal hanådd ulike mestringsnivåer.