Mer praktisk yrkesopplæringen

- Utdanningen må gjøres mer praktisk og virkelighetsnær. Det gjelder både i fagopplæringen og fellesfagene på videregående, men også i ungdomsskolen, der de unge skal gjøre sine utdanningsvalg.

Det sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) da han tirsdag tok imot rapporten som inneholder nærmere 80 forslag for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Det skjedde på Den Norske Opera og Ballett, der lærlinger i maskør- og parykkfaget viste fram sine kunster.

Kamp mot frafall

En hovedutfordring er å få flere til å fullføre utdanningen, fastslo utvalgsleder Rolf Jørn Karlsen, til daglig forbundssekretær i Fellesforbundet.

Bare 54 prosent av elevene som begynte på yrkesfag i videregående høsten 2001, hadde tatt eksamen eller fagbrev fem år etterpå. 46 prosent hadde sluttet, strøket eller var ennå ikke ferdige. På allmennfaglige programmer er frafallsprosenten bare 16.

- Frafallet er et kjempeproblem for den enkelte og dessuten et stort samfunnsproblem, fordi vi trenger arbeidskraften, fastslo Karlsen.

Han vil pålegge fylkeskommunene å kartlegge frafallet ved alle skoler og lærebedrifter og innføre en mentorordning for elever som står i faresonen for å slutte. Ressursinnsatsen til rådgivning må dobles, og det må innføres kompetansekrav til rådgiverne.

For mye tung teori har vært oppgitt som én av forklaringene på frafallet. Men utvalget vil ikke senke kravene til teoretisk ballast. De mener elevene trenger den for å delta i samfunns- og arbeidsliv.

I stedet vil de gi lærerne både en rett og en plikt til å videreutdanne seg, slik at de klarer å gjøre matte og engelsk relevant og interessant for teoritrøtte tømrerelever. Også de nye læreplanene fra Kunnskapsløftet skal gjennomgås med tanke på dette.

Lunken til praksisbrev

Utvalget ønsker at flest mulig tar fullt fagbrev, og tar ikke til orde for noen satsing på ordningen med praksisbrev eller «fagbrev light».

Et annet offentlig utvalg anbefalte for to år siden at skolelei og teorisvak ungdom skulle få tilbud om å gå rett ut i lære etter ungdomsskolen. Etter to års opplæring i bedrift kunne de få praksisbrev som dokumenterte delkompetanse i et fag. Med dette kunne de søke jobb eller ta mer utdanning fram til fagbrev.

Ordningen er hittil bare prøvd ut i begrenset skala i tre fylker. Fra dette skoleåret kan alle fylkeskommuner tilby ordningen og i alle fag. Men Karlsenutvalget vil ikke formalisere ordningen før forsøkene er evaluert.

- Hvis tiltakene vi foreslår blir fulgt opp, blir det mindre behov for praksisbrevordningen, mener Karlsen.

Han får støtte av nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet, som også har sittet i Karlsenutvalget.

- Vi vil ikke bidra til at elever som har potensial til å nå fullt fagbrev, ikke strekker seg for å nå lengst mulig. Ordningen med praksisbrev kan bli en sovepute for elever og myndigheter, sier Aahlin til Kommunal Rapport.

Ukjent regning

Karlsenutvalget vil heller ikke lovfeste retten til læreplass, men mener partene i arbeidslivet må forplikte seg til å skaffe flere plasser. Samtidig vil utvalget øke tilskuddet til lærebedriftene.

Elever som likevel ikke får lærlingplass, skal få tilbud om to års praktisk opplæring på skolen, ikke bare ett år, som i dag. Det betyr at fylkeskommunen må ha samme utstyr som bedriftene.

Hva alle disse tiltakene vil koste, har utvalget ikke summert. Men Solhjell har råd, mener Karlsen.

- Dette dreier seg om investeringer, poengterer han.

Karlsenutvalgets forslag skal nå ut på høring. En stortingsmelding kommer til våren. Men alt før jul vil Solhjell legge fram noen forslag til tiltak mot frafall. Det skjer samtidig med at OECD legger fram sin vurdering avden norske yrkesopplæringen.