Mangler tillit til barnevernet

- Ungdommene vi har snakket med er generelt skeptiske til offentlige instanser, sier Ada Engebrigtsen, forsker ved Norsk institutt for aldring og velferd (NOVA). Sammen med Øivind Fuglerud har hun intervjuet 61 somaliske og tamilske ungdommer i Oslo og Tromsø mellom 14 og 18 år. Rapporten “Ungdom i flyktningfamilier” er utarbeidet for Redd Barna.

Engebrigtsen tror at noe av det dårlige forholdet til offentlige instanser går i arv fra foreldre til barn, men påpeker at ungdommen selv har dårlige erfaringer i møter med det offentlige Norge. Spesielt med barnevernet.

Blir rabalder

Over dobbelt så mange somaliere som norske oppgir i undersøkelsen at de har vært i kontakt med barnevernet. De aller fleste somaliere mener at å involvere barnevernet i konflikt mellom ungdom og foreldre enten ikke ville hjelpe, eller gjøre vondt verre.

Ifølge Engebrigtsen opplever ungdommene at de har få steder å gå med sine problemer, uten at ting blir verre. De føler utrygghet overfor lærerne, i tillegg til politi og barnevern. Ungdommene går heller til venner eller foreldre hvis de har problemer.

Mange av jentene forskerne har snakket med, gir uttrykk for at de ikke kan snakke med lærerne, fordi de ikke vet hvem lærerne går videre til.

- De mener det blir rabalder, og at det ikke hjelper noen, dersom de går til lærerne med problemer, sier Engebrigtsen.

Mangler informasjon

Said Farah, leder for Somalisk velferdsorganisasjon, bekrefter inntrykket forskerne har om somalieres anstrengte forhold til barnevernet.

Han mener somaliere har et enda dårligere forhold til barnevernet enn til politiet. Ett av problemene er at somaliere flest ikke vet hvordan de skal kommunisere med det offentlige, tror Farah.

- Somaliere er ikke vant med papirarbeid fra hjemlandet, og har dårlig oversikt over hvilke rettigheter de har, blant annet at de kan klage på vedtak barnevernet gjør.

Dialog og informasjon er helt nødvendig.

- Det må bli forklart hvordan prosessen er og hvilke rettigheter man har. Barnevernet har foreløpig ikke knekt den somaliske koden, sier han.

Skambelagt

Bydel Alna er en av bydelene i Oslo med mange somaliere. Ifølge barnevernssjef Marit Hoff er det en utfordring å jobbe i familier med etnisk minoritetsbakgrunn, uansett miljø. Miljøene er små og gjennomsiktige, og det å få offentlige instanser inn i familien er belagt med skam.

- I innvandrermiljøene eksisterer det ekstremt mange myter om barnevernet, sier Hoff. Hun mener familier som har kontakt med barnevernet ofte er mer positive enn de som bare har hørt om etaten.

Barnevernet i Alna har også en medarbeider med bakgrunn fra Somalia. Hun fungerer ofte som døråpner, og Hoff poengterer at det er bra for barnevernet å ha ansatte fra mange ulike miljøer.