Må fortsatt styrke barnevernet

Fra 2002 til 2009 har kommunenes reelle utgifter til barnevern økt med 24 prosent. Hovedforklaringen er en sterk økning i antall barn som mottar barnevernstiltak.

Drøyt 12.000 flere barn mottok barnevernstiltak i 2009 enn i 2002. Det er en økning på hele 35 prosent.

Dette skyldes igjen utviklingstrekk i samfunnet, som øker behovet for barnevernstjenester, skriver Telemarksforsking.

— Vår fortolkning av kostnadsveksten er i hovedsak konstruktiv: Det har for de fleste kommuner vært nødvendig og ønskelig å øke innsatsen på barnevern. Vi tolker også det foreliggende materiale i retning av at det fortsatt vil være behov for en ytterligere økning i årene som kommer. Det er i alle fall lite i vår undersøkelse som tyder på det motsatte, heter det i rapporten, som KS offentliggjør i dag.

Stillingsveksten i det kommunale barnevernet har ikke holdt tritt med veksten i aktivitetsveksten og antall barn på tiltak, fastslår Telemarksforsking. Forskerne viser blant annet til at antall undersøkelser av barns oppvekstforhold økte med hele 60 prosent, mens antall ansatte økte med 23 prosent.

Forskerne fant for øvrig at utgiftene per barnevernstiltak er lavere nå enn i 2002, når en har justert for den generelle kostnadsveksten i kommunene. Det gjelder særlig tiltak utenfor opprinnelig familie (institusjon eller fosterhjem), som har blitt 15 prosent billigere. Denne trenden ble imidlertid brutt i fjor, da utgiftene per tiltak økte.

Selv om barnevernet er sterkt lovregulert, er det betydelige kommunale forskjeller i utgiftsnivå. Kommuner med høye frie inntekter og kommuner med høy andel politikere fra venstresiden, har gjennomgående flere stillinger og høyere utgifter i barnevernet enn andre.

Kommunestørrelse har derimot nesten ingen ting å si for utgiftsnivået lenger, etter at mellomstore og — særlig — små kommuner har økt sin innsats i barnevernet betydelig, blant annet gjennom interkommunalt samarbeid.