Nyheter
Lykkes når de får praktisk opplæring
På ungdomsskolen hadde de høyt fravær og dårlige karakterer. Når de får praktisk opplæring i bedrift, møter de opp, tar ansvar og planlegger videre utdanning.
Forsøket med praksisbrev er en suksess, ifølge en rapport fra forskningsinstituttet Nifu Step. Ordningen er et alternativ til vanlig yrkesopplæring og gir skoletrøtte 16-åringer mulighet til å gå rett ut i lære.
– Dette er ungdommer som i stor grad ville ramlet ut av videregående skole, men som nå møter på jobben, tar ansvar, har fornøyde arbeidsgivere og også møter på skolen de dagene de skal det.
Det forteller forsker Håkon Høst i Nifu Step, som evaluerer forsøksordningen med praksisbrev.
– Det mest interessante er kanskje at bedriftene vil ha disse ungdommene. Det er ikke av veldedighet, men fordi de har tro på dem og ser på dem som potensiell arbeidskraft, sier Høst til Kommunal Rapport.
Tiltak mot frafall
For å redusere frafallet i videregående opplæring, ble det fra skoleåret 2008/2009 iverksatt forsøk med praksisbrev for elever i Rogaland, Vestfold og Oslo. Siden har Akershus kommet til, mens Oslo har droppet ut av ordningen.
Det første kullet skal etter planen ta praksisbrev til sommeren, etter to år med praktisk yrkesopplæring og tett oppfølging. Praksisbrevet dokumenterer begrenset kompetanse i et fag, men kan utvides til fullt fagbrev senere.
Selv om ingen ennå har tatt eksamen, ser praksisbrevelevene ut til å klare seg godt. Frafallet er lavt, og både elever, lærere og arbeidsgivere anser ordningen som svært vellykket. De aller fleste elevene sier at de ønsker å fortsette utdanningen etterpå fram mot fullt fagbrev.
– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger både fra arbeidslivet, skolene og ungdommene selv. Prosjektet er ennå i en tidlig fase, men mye ser ut til å fungere bra, sier Høst.
Til sammen 70–80 elever har hittil kommet med i ordningen i forsøksfylkene. Dette er elever som anses som for svake eller umotiverte til å følge ordinær yrkesopplæring, der de må gå to år på skole før de kommer ut i lære. De fleste hadde høyt fravær og svake karakterer på ungdomsskolen. Mange av dem møtte aldri opp til første skoledag på videregående.
Ulike modeller
Opplæringen til praksisbrev skal i hovedsak gis ute i bedrift, men med noe skolegang og tett oppfølging. De sentrale føringene har vært svake, og det har gitt rom for ulike løsninger mellom fylkene. De gjenspeiler ulike meninger om hva som er best for elevene, ifølge Høst.
– Noen mener de aktuelle ungdommene er for umodne til å gå rett ut i arbeidslivet. Andre mener at de bør ut i arbeidslivet, nettopp for å modnes, sier han.
Erfaringene er best i Rogaland og Vestfold, der elevene er blitt plassert ut i bedrift fra første dag. Her har de rekruttert elever som ikke yter på skolen, men som de antar kan klare fullt fagbrev, hvis de får gå rett ut i lære.
Dette er i tråd med de siste føringene fra Kunnskapsdepartementet. De går ut på at praksisbrev skal være en alternativ vei til fagbrev, ikke et mål i seg selv. Målet må være at flest mulig skaffer seg full yrkeskompetanse, mener det.
I Akershus er praksisbrevordningen blitt rettet inn mot elever som en antar ikke har forutsetninger for å ta fagbrev. De har fått praktisk opplæring på skolen før de har blitt plassert ut i bedrifter. Oslo droppet fort ut av hele forsøket, blant annet i mangel pålærebedrifter.
«Blindvei»
Et offentlig utvalg lanserte i 2006 ordningen med praksisbrev som det viktigste tiltaket mot frafallet i videregående skole. Det mente det trengs en kortere og mer praktisk rettet yrkesopplæring for teorisvake elever. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) var negativ og nøyde seg med å åpne for forsøk.
«Jeg vil ikke gjøre noe som leder unge inn i en blindvei», sa han til Kommunal Rapport.
Etterfølgeren Bård Vegar Solhjell (SV) la derimot stor vekt på «praksisveien», da han i juni i fjor la fram sin kompetansemelding, kalt «Utdanningslinja». Han tok til orde for å gjøre praksisbrev til et ordinært opplæringstilbud.
Nåværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har foreløpig ikke gitt noen klare signaler om hvordan tilbudet skal utformes.