Luket ut svake elever

I fjor skåret Agderfylkene dårligst i landet på nasjonale prøver, sammen med Finnmark og Nordland. I år ligger de rundt landssnittet.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) framholdt kommunene i Agder som gode eksempler, da resultatene fra de nasjonale prøvene ble lagt fram sist onsdag. Han hadde selv besøkt fylkene og blitt imponert over «skoledugnaden» de hadde satt i verk for å bedre fjorårets begredelige resultater.

Men han tok ett forbehold, nemlig om framgangen i Aust-Agder helt eller delvis kan skyldes at mange flere elever er blitt fritatt for prøvene. Det er strenge regler for fritak, som bare kan gis enkelte elever med vedtak om spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring.

På landsbasis ble 2,6 av elevene på femte trinn fritatt for nasjonal prøve i lesing i høst, mot 2,2 prosent i 2007. Kommunene i Aust-Agder fritok hele 6,1 prosent, dobbelt så mange som året før. Også i engelsk og regning har Aust-Agder fritatt langt flere elever enn alle andre fylker.

Solhjell advarer

Kommunal Rapport skrev sist uke at stadig flere elever får opplæring i spesialgrupper og -skoler, tross målet om tilpasset opplæring og inkludering. Flere forskere innen pedagogikk hevdet at Kunnskapsløftets sterke vektlegging av testing og faglige resultater bidrar til økt utsortering av elever.

Solhjell sier til Kommunal Rapport at han vil holde et øye med på om de nasjonale prøvene bidrar til dette.

- Hvis prøvene bidrar til utsortering av elevene, forsvinner hele poenget med dem. Målet er at alle skal lære mer, ikke at et fylke skal være bedre enn andre. Kommunene bør være mer opptatt av egen utvikling, enn å sammenligne seg med andre, sier han.

Assisterende utdanningsdirektør Øyvind Ropstad i Aust-Agder har ingen forklaring på at kommunene i Aust-Agder har fritatt langt flere elever enn andre.

- I utgangspunktet skal alle elever delta i prøvene. Vi vil ta opp dette i dialog med kommunene, sier han.

Mange skoler har det siste året øvet elevene på å løse nasjonale prøver. Dette kan også ha påvirket årets resultater, selv om elevenes sosiale bakgrunn betyr aller mest. Bare 10 prosent av forskjellene mellom skolenes resultater, kan tilskrives skolens egen innsats, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Øver på prøvene

Stortingsrepresentant Dagrun Eriksen (KrF) har i Fædrelandsvennen uttrykt bekymring for at skolene har blitt mer opptatt av å øve på prøvene enn å øke elevenes kunnskaper. Solhjell har ikke noe imot at elevene øver på en ny prøveform.

- Men det er bedre å bruke tiden til å lære å lese godt, sier han.

De nasjonale prøvene er i ferd med å miste sin legitimitet, mener Utdanningsforbundets nestleder Per Aahlin.

- Prøvene skulle bidra til å øke leseferdighetene. Nå kan de kanskje bidra til å svekke dem, fordi elevene i stedet blir drillet på å svare på prøvene, sier han til Kommunal Rapport.

Aahlin sier medlemmene er «fly forbannet» over at Utdanningsdirektoratet i år har beregnet gjennomsnitt, og dermed gjort det lettere å rangere skoler.

- Rangeringer og forenklinger ødelegger prøvenes legitimitet. Hvis departementet ikke stopper dette, vil det være slutt på lærernes positive holdning. Det er forferdelig det som nå skjer, sier Aahlin.

KS-direktør Eva Lian understreker skoleeiers ansvar for at nasjonale prøver blir gjennomført på en skikkelig måte. - Poenget med prøvene er ikke å rangere skoler og kommuner, men å drive med kunnskapsbasert forbedringsarbeid, sier Lian, som mener prøvene er et viktig hjelpemiddel for skoleeierne.