Leksehjelp når de ressurssterke

Tilbudet om leksehjelp i norsk skole bidrar ikke automatisk til sosial utjevning: Tendensen er at først og fremst ressurssterke elever med gode læringsresultater benytter seg av tilbudet.

Det er SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kartlegger og evaluerer leksehjelpen.

I den ferske rapporten er det intervjuet prosjektledere fra lokale leksehjelpprosjekter, samt representanter for Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen og Elevorganisasjonen.

I dag tilbyr halvparten av norske skoler leksehjelp på fritida. I tillegg organiserer Utdanningsdirektoratet Prosjekt leksehjelp, som er en utprøving av ulike leksehjelpmodeller.

De viktigste motivene bak prosjektene, har vært ønsket om å gi faglig støtte og oppfølging til alle, men særlig til elevgrupper som ikke får tilstrekkelig oppfølging og hjelp fra hjemmet.

I rapporten gir prosjektlederne uttrykk for at de opplever å treffe målgruppen i noe varierende grad, og at det kanskje først og fremst er de sterke elevene som møter opp til leksehjelp. Disse elevene ser selv nytten av å delta, og har foreldre som ser nytten. Dette bidrar til at de melder seg på.