Lang skoledag uten mat og gym

- Det er ikke nok. Særlig ikke hos oss, som har landets minste skolegård, sier rektor Elin Tinderholt ved Ruseløkka barne- og ungdomsskole i Oslo til Kommunal Rapport.

For fjerde gang på seks år øker minstetimetallet i barneskolen. Dette skoleåret fordeles fem nye timer på de fire første trinnene. Det gir disse elevene en skoleuke på i snitt om lag 18,5 timer (tilsvarer snaut 25 skoletimer à 45 minutter).

For de minste elevene er skoleuken blitt utvidet med ca. 3,5 timer siden 2002. Stoltenberg-regjeringens mål er å utvide barnas skoleuke ytterligere til 21 timer, ifølge Soria Moria-erklæringen.

Mer norsk og matte

De fem nye timene som fordeles i småskolen i år, skal brukes til norsk, matematikk og engelsk. Ingen av de nye timene som er innført de siste årene, er øremerket kroppsøving. De fleste steder får elevene fortsatt bare én til to timer gym i uken.

Det bekymrer fagrådsleder Sigmund Anderssen i Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Han er professor i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole.

- Hvis det skal innføres flere timer i skolen nå, må det innebære flere timer i kroppsøving. Politikerne må også huske at barna trenger mat, sier han til Kommunal Rapport.

Han tror ikke elevene tar skade av flere skoletimer, men understreker at det må være en balanse mellom teori og fysisk aktivitet.

- Mye tyder på at kroppsøving gjør elevene mer motiverte til å ta inn teoretisk lærdom. Likevel er det i dag veldig lett for skolene å skrelle vekk dette faget.

Andersen etterlyser fagplaner og lærere med kompetanse i kroppsøving.

- Det er viktig med variasjon, slik at alle mestrer noe og blir glad i fysisk aktivitet, påpeker han.

Mister gratis mat

Selv om staten nå styrker timetallet for de minste på alle skoler, vil elevene ved Ruseløkka få færre timer enn i fjor. Årsaken er at de i fjor deltok i forsøk med utvidet skoledag, som én av fire skoler i Oslo. Også elleve andre kommuner deltok i forsøket, som er ferdig evaluert, selv om sluttrapporten ennå holdes hemmelig av Kunnskapsdepartementet.

På Ruseløkka hadde elevene i fjor fem timer ekstra, fikk utdelt gratis matpakke og hadde lange økter med fysisk aktivitet hver dag.

- Vi så en tydelig læringseffekt, både på de nasjonale prøvene og ved at elevene knekket lesekoden tidligere, forteller rektor Tinderholt.

Johannes Johnsen, Valentin Per Barli, Elida Aanderaa og Johanne Jæger møtte mandag likevel opp til første dag i 2. klasse med store, forventningsfulle smil og noen tenner færre enn i fjor.

- I år skal vi ikke ha så lang skoledag. Det blir litt rart. Men vi skal lære like mye, vi må bare kjappe oss litt mer, sier Johannes til Kommunal Rapport.

Sjuåringene tror det blir mer skriving, lesing og alvor i år.

- Vi må lese ei tykk bok. På 40 eller kanskje 80 sider, tror Johannes.

- Så masse, undrer Valentin, og håper det blir tid til mange friminutt, som er det morsomste han vet.

Færre timer i Skedsmo

Også Skedsmo kommune må avslutte ordninger med heldagsskole ved to av fire forsøksskoler. Timetallet her blir noe lavere enn i fjor, men likevel høyere enn tidligere, fordi staten innfører nye timer for alle. Men matservering og ekstra fysisk aktivitet må kuttes ut.

- Flere timer gir ikke nødvendigvis økt læringsutbytte. Det avhenger også av motivasjon, organisering og en rekke andre forhold. Barn trenger å springe og å være i aktivitet, sier Helge Dulsrud, sektorsjef for undervisning i Skedsmo.

Han etterlyser avklaringer fra staten blant annet om fysisk aktivitet og forholdet til SFO.

Norsk skole har fortsatt få timer i forhold til i mange andre land, påpeker EvaLian, fagansvarlig for skole i KS. Men også hun mener fysisk aktivitet må stå sentralt hvis skoledagen blir enda lengre.

- Vi må ikke gå helt over i den andre grøfta, slik at vi bare er opptatt av teoretiske fag. Skolen skal oppdra hele mennesket. Både estetiske fag og kroppsøving er en viktig del av dannelsen.