Lærte ikke å lese tapte i retten

- Det er bittert. Jeg hadde ingenting å tape og alt å vinne. Vant jeg, ville jeg bli gjeldfri, ta videre utdanning og reise meg igjen etter mange nederlag, sier Marthinsen til Kommunal Rapport.

Først da han ble innkalt i militæret i 2003, fikk han diagnosen dysleksi. Diagnosen ble senere bekreftet av PP-tjenesten i Enebakk, der han så fikk voksenopplæring og omsider lærte å lese. Nå kan han lese aviser uten problemer.

- Militærlegen brukte fem minutter på å finne ut hva som feilte meg, forteller 34-åringen, som aldri ble utredet for dysleksi gjennom ni års skolegang.

Seks skoler på ni år

Det Nesodden kommune så, var at han hadde lese- og skrivevansker, samt atferdsproblemer. Derfor ble han sendt fra skole til skole. I løpet av ni års grunnskole gikk han på seks forskjellige skoler, deriblant to spesialskoler utenfor kommunen. Han har gått 1. klasse to ganger, men aldri i 7. klasse.

Skolestarten på Nesoddtangen skole høsten 1981, var spennende, forteller Marthinsen.

- Etter hvert gikk det over i fortvilelse, da jeg skjønte at jeg ikke fikset det de andre fikset. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke var skolemoden og måtte gå 1. klasse om igjen på en annen skole med B-timer. B-timer har fulgt meg gjennom hele skolegangen.

34-åringen gikk også på videregående skole uten å lære å lese. Etterpå gikk han inn og ut av arbeidslivet.

- Før jeg fikk diagnose, hadde jeg gitt opp å få meg jobb. Jeg ble alltid kibbet ut igjen, forteller Marthinsen.

Nå er han vikar på et lager på Kløfta. Fritiden bruker han til å mekke bil. Hadde han fått den undervisningen han trengte fra starten av, ville han vært faglært bilmekaniker eller billakkerer i dag. Det er han overbevist om.

Bra nok, mente retten

Manglende utredning og diagnose i skoletiden medførte at han ikke fikk riktig undervisning, hevdet Marthinsens advokat i Follo tingrett i januar i fjor.

De sakkyndige slo fast at opplæringen gutten hadde fått, ikke var tilrettelagt for dyslektikere eller elever med spesielle lære- og skrivevansker.

Men selv om tiltakene ikke var optimale, oppfylte de minstekravene etter opplæringsloven, mente tingretten. Kommunen ble derfor frifunnet og erstatningskravet avvist.

Marthinsen anket til lagmannsretten, men tapte igjen. En liten seier var det at kommunen måtte betale noen av sine saksomkostninger selv. Likevel står 34-åringen, uten utdanning og fast jobb, tilbake med advokatregninger på rundt 300.000 kroner.

Å gå til sak mot staten er tungt og vanskelig, konstaterer han.

- Jeg tror dommerne var redde for at mange andre også vil gå til sak, hvis jeg vant fram.

- Domstolen er uavhengig, heter det?

- Jeg tror like lite på det som på valgtalene til Jens Stoltenberg.

- Hva er ditt råd til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell?

- At elever som sliter, må utredes så tidlig som mulig. Det må skje før de gir opp. Det kan redde mange.