Lærer «hei» og «ha det» før skolestart

Barna som sykler på trehjulssykler og leker i sandkassa i Ammerud minibarnehage, kommer oss nysgjerrig i møte. To tøffe jenter stikker spader med søle opp under nesene våre.

- Spis, sier de utfordrende.

De to femåringene er varme i trøya og fortrolige med norsk, etter ett år i minibarnehagen. Men deres ett år yngre lekekamerater bare ser på oss, når vi spør hva de heter og hvor gamle de er.

- Det er ikke alltid de kan si hei en gang når de begynner her. De har gått hjemme og i innvandrermiljøer hele tiden og ikke hørt noe norsk, forteller pedagogisk leder Else Mørk.

Noen av mødrene som kommer for å hente, rister bare på hodet, når vi forsøker å få en prat. De skjønner ikke hva vi sier, de heller.

Men de fleste fedrene kan i alle fall noe. Quasim Mohammed ville sendt Aisha (snart 5) i barnehage selv om han måtte betale for det.

- Alle mine barn har gått i barnehage. Det er viktig for å utvikle språk og vennskap. Barna trenger en skikkelig utdannelse. Ellers blir de bare bussjåfører, som meg.

Når hjemmebarna

Språk er nøkkelen til integrering. Dårlige norskkunnskaper stenger de fleste dører til utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Mange elever med minoritetsbakgrunn sliter på skolen, selv om de har bodd hele livet i Norge. De slutter oftere enn andre på videregående uten eksamen.

Nå vil regjeringen satse mer på å lære minoritetsspråklige barn norsk før skolestart. Språkstimulering er et hett tema i barnehagene. Men de barna som trenger det aller mest, er ikke der.

Foreldrene deres synes det er for dyrt, unødvendig eller upraktisk med barnehage. Mor er kanskje likevel hjemme med flere barn og synes det er tungvint å frakte det ene til og fra med de andre på slep.

Noen mener også det er best for barna å være hjemme med mor, ifølge Fafo-forsker Heidi Gautun. Hun har intervjuet foreldrene til noen av barna som har deltatt i et prøveprosjekt i Oslo med språkgrupper utenfor barnehage. Dette er et tilbud til hjemmeværende barn som kan lite norsk når de er på fireårskontrollen på helsestasjonen. De møtes fra en til åtte timer i uken for å leke inn ord og begreper, med eller uten mor.

Selv få timer har gitt gode resultater, ifølge Gautun. Men vel så viktig er det at dette bevisstgjør foreldrene. Flere blir motivert til å søke barnehageplass, der barna kan lære enda mer.

21 barn og 11 språk

De gode erfaringene gjør at Oslo kommune i høst utvider tilbudet til hele byen, uten statsstøtte. Tilbudet kan også være aktuelt i andre kommuner, der innvandrerfamilier lever isolert fra det norske samfunnet, mener Gautun.

Samtidig øker Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) sin støtte til et annet forsøksprosjekt i fem typiske innvandrerbydeler. I Groruddalen og på Søndre Nordstrand får alle fire- og femåringer nå tilbud om 20 timers gratis kjernetid i barnehagene. Det betyr at en fulltids barnehageplass bare koster 440-1.320 kroner i måneden, avhengig av inntekt.

Men selv ikke dette får alle til å søke barnehageplass. Derfor finnes tilbudet om minibarnehager, der barna kan gå inntil 20 timer i uken helt gratis.

I Ammerud minibarnehage går for tiden 21 barn fra elleve kulturer. Selv med tospråklige assistenter må de fleste klare seg uten trøst på morsmålet, når de gråter og lengter hjem til mor. Her øver de inn ord og uttrykk gjennom sang, lek, dans, gymnastikk og formingsaktiviteter. Når noen er blitt flinke i norsk, snapper de andre også opp mange ord gjennom frileken.

Ringer på døra

- Mange er understimulerte, språklig og intellektuelt. Mange har aldri malt før. Ikke foreldrene deres heller. Men barna har veldig tett fysisk kontakt med foreldrene og er veldig trygge, sier den pedagogiske lederen.Mange av mødrene går på norskkurs i samme hus. Her kan de også ta med andre barn til åpen barnehage eller være med på trim eller foreldreveiledning. Å kombinere tilbud for mor og barn, er en nøkkel for å lykkes, mener Tove Jeppsson, leder for språkenheten i Grorud.

Helt siden 1999 har bydelen arbeidet aktivt med å rekruttere barn til førskoletilbud. Helsesøster sender melding til bydelen om alle fireåringer som trenger det. Foreldrene blir innkalt til samtale. De som ikke møter opp etter tre purringer, blir oppsøkt hjemme.

- Mange mødre er så dårlige i norsk at de ikke tør å ta telefonen. Men de tar godt imot oss når vi kommer på døra og har med tolk, sier Jeppsson, som har rekruttert mange barn på denne måten.

- Ikke ett barn i Grorud bydel begynte på skolen i høst uten å ha gått i et pedagogisk tilbud først, forteller hun stolt.

- Enorm betydning

Verken Fafo eller Oslo kommune språktester ungene mens de går i språkgrupper, minibarnehager eller ordinære barnehager. Men at språktreningen hjelper, ser sosiallærer Siri Hovd ved Ammerud skole tydelig.

60 prosent av skolens elever har minoritetsbakgrunn. Likevel oppnår skolen gjennomsnittlige resultater på nasjonale og kommunale kartleggingsprøver på de laveste årstrinnene.

- Bydelen gjør en kjempeinnsats for å fange opp barn som trenger et tilbud. Det har enorm betydning. Selv om noen fortsatt sliter, får de fleste en god skolestart. Uten disse tilbudene, ville vi slitt mye mer med å tilpasse undervisningen. Vi måtte brukt mye mer tid på å øve inn begreper, sier sosiallærer Hovd.