KS lei mas om stillinger i barnevernet

Nye tall viser at kommunene i år bare vil opprette 173 nye stillinger i barnevernet. Det er godt under det halve av hva regjeringen forventet å få for de 200 millioner kronene kommunene fikk ekstra i frie inntekter i år. Pengene var ikke øremerket, men ble gitt med en uttrykkelig forventning om 400 nye barnevernsstillinger.

– Dette er ikke godt nok, fastslår barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) i en pressemelding.

– Mange barnevernsbarn har store utfordringer i livene sine, som krever at de møter kompetente fagfolk og en tjeneste som har nok kapasitet. Vi må sikre at vi får de nødvendige stillingene på plass. Jeg vil komme tilbake til dette i budsjettet for 2011, varsler statsråden.

Direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS advarer mot å øremerke statlige midler til dette.

– Vi er ikke uenige i at det er behov for flere stillinger. Men det er absolutt ikke behov for å sette en merkelapp på pengene som sier at det er forbudt å bruke dem til støttekontakter, fosterhjem og ulike barnevernstiltak. Det blir det ikke bedre barnevern av! Kommunene må få sette inn pengene på det som trengs mest, sa han da KS torsdag morgen la fram en ny rapport om utviklingen i det kommunale barnevernet, skrevet av Telemarksforsking.

Frykter øremerking

Eide anbefalte staten å rydde opp i sitt eget barnevernsbyråkrati, før den påla kommunene å øke sitt. Han viste til at det er stor frustrasjon i det kommunale barnevernet over at de må bruke mye tid på konflikter og diskusjoner med statlige Bufetat, noe Telemarksforsking også dokumenterer i sin rapport.

Rapporten viser også at antall barnevernsstillinger i kommunene ikke har holdt tritt med den sterke veksten i aktiviteten, både når det gjelder antall undersøkelser og barn på tiltak. Det ble foretatt 60 prosent flere undersøkelser i 2009 enn 2002. Likevel er det fortsatt en like stor andel av sakene som blir behandlet etter fristen på tre måneder.

De fleste ansatte i barnevernet rapporterer om en moderat eller sterk økning i behovet for barnevernstjenester de siste årene. De synes også at oppgavene har økt mer enn de økonomiske rammene, selv om disse har økt betydelig.

Løft i små kommuner

Veksten i barnevernsutgifter har vært særlig høy i små kommuner, som nå har like høye utgifter per innbygger under 18 år som mellomstore og store kommuner. De som har etablert interkommunale ordninger ser ut til å komme bedre ut økonomisk enn små kommuner som driver barnevern alene.

– Det har skjedd en betydelig satsing på barnevern i små kommuner, fra det vi antar har vært et for lavt og dårlig nivå, sier prosjektleder og forsker Lars Håkonsen.

Han forventer at flere stillinger vil føre til at flere saker blir avdekket, noe som igjen vil føre til flere tiltak.

– Ville 400 nye stillinger kommet barna til gode, eller ville det bare ført til mer byråkrati?

– Det spørs hva det er som er flaskehalsen i den enkelte kommune. I noen kommuner er det antall stillinger som er flaskehalsen, sier Håkonsen.

– Kan effektiviseres

Spørreundersøkelsen Telemarksforsking har gjort blant kommunale barnevernsansatte bekrefter at det er stor misnøye med den statlige barnevernsetaten, Bufetat. Små kommuner oppgir å ha større utbytte av samarbeidet enn de store. Men det gjelder ikkede som har lang avstand til nærmeste fagteam.

Ifølge Håkonsen må det være mulig å effektivisere barnevernet, både på kommunal og statlig side, ved å få klarere regler og ansvarsfordeling mellom dem. I dag går mye tid bort til forhandlinger og konflikter om hvem som skal betale for hva.