KS advarer mot «spissfindig» skolejus

Lovforslaget fra kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) fikk hard medfart i hovedstyret i KS tirsdag.

“KS mener det lovforslag som nå fremmes er et godt eksempel på hvordan en rettsliggjøring av skolehverdagen medfører at man vikler seg inn i juridiske spissfindigheter som vanskeliggjør skolens daglige opplærings- og oppdragervirksomhet og medfører unødvendig administrativt arbeid. På sikt kan dette undergrave både lærernes og skolens autoritet”, heter det i vedtaket, som utgjør KS´ høringssvar til departementet.

Klaget på Gausdal

KS har heller ikke klart å finne noe samsvar mellom lovforslaget og diverse atferdsregulerende programmer, som departementet anbefaler skolene å bruke for å skape ro og orden.

Forslaget om å endre opplæringsloven har sin bakgrunn i en konkret sak ved Gausdal videregående skole. Der blir elever som kommer for sent til timen henvist til biblioteket, der de blir fulgt opp av miljøarbeider. Elevorganisasjonen mente de dermed får for dårlig opplæring og klaget til Fylkesmannen i Oppland, som ikke kunne se noe galt i praksisen ved skolen.

Men saken gikk videre til Utdanningsdirektoratet, som trakk motsatt konklusjon. Direktoratet slo fast at bortvisning fra undervisning er i strid med opplæringsloven, og derfor ulovlig.

Det vakte bestyrtelse blant politikere, som mente direktoratet fratok lærerne både autoritet og handlingsrom. Stortingsrepresentant Inger Enger (Sp) tok opp saken på Stortinget, og kunnskapsministeren fulgte opp med å foreslå endringer i loven.

- Feiltolkning

Alt oppstyret baserer seg på en feiltolkning av dagens opplæringslov, ifølge KS. Å henvise en elev til biblioteket for resten av timen, reguleres ikke av opplæringslovens regler om bortvisning, slik Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn. Det er følgelig heller ikke noe enkeltvedtak, men en beslutning skolene kan treffe på grunnlag av eget ordensreglement, hevder KS, som ber departementet vurdere hele lovforslaget på nytt.

KS mener det er nødvendig å trekke et juridisk skille mellom reaksjoner som er ment som refselser av elevene og tiltak som er begrunnet i opplæringsmessige og ordensmessige formål. Å bli nektet adgang til klasserommet etter at timen har begynt, kan også oppfattes som straff. Men det primære målet er å skape ro i undervisningen. Slike ordninger står kommuner og fylkeskommuner derfor fritt til å utforme med dagens lovverk, mener organisasjonen.

Inger Enger, som tiltrer som rektor ved Gausdal videregående skole over nyttår, er ikke overbevist.

- Skolen ble satt til veggs med en sju sider lang utredning fra Utdanningsdirektoratet, som slo fast at bare rektor har hjemmel til å vise elever bort fra undervisningen. Da må vi nesten stole på at det er rett, og at det er nødvendig med lovhjemmel for å delegere oppgaven til lærerne. Det at dagens lov tolkes forskjellig, viser at det uansett er nødvendig med en klargjøring, sier hun til Kommunal Rapport.