Kritikk av skole og lærerutdannelse bør ikke forstumme

Aviser over hele landet har i den senere tid behandlet de såkalte problemer som kan oppstå fordi mange lærere i skolen hører til kategorien “ukvalifiserte” eller ufaglærte. Lærerfagforeningene, lærere og lærerskolestudenter samt skolepolitikere har gjort det beste de kan for å skremme og advare foreldre og elever. Noe av skremselen er satt i gang for å verne om sitt yrke på beste fagforeningsvis, men de aller fleste tror på denne propagandaen, uten å vite noe som helst om hvem som kan og bør undervise deres barn.

La det være sagt med en gang: De fleste såkalt “ukvalifiserte” lærere rundt om i landet har større kunnskaper i sine fag enn de lærerstudenter som klekkes ut, og som ofte vet så lite at de tror de kan alt. Disse lærarvikarene er ofte spesialister i sine fag, eller studenter ved universiteter og høyskoler som gjerne vil se om de passer i yrket eller gjerne vil tjene noe penger før de fullfører sine studier.

Høyverdig kunnskap
Statistikk fra departementet viser at de aller fleste “ukvalifiserte” lærere har tilegnet seg høyverdig kunnskap i sine fag, det være seg språk, tekniske fag eller realfag.
Blant dem finnes naturligvis enkelte unge med for dårlige kunnskaper, men de faktiske forhold er jo at i for eksempel den videregående skole finnes det mange uteksaminerte lærere fra lærerskolen som underviser i fag hvor deres kunnskaper ikke rekker lenger enn til det som deres elever må ha for å få bestått eksamen. Dette burde skremme både skolepolitikere og foreldre.
Høyskolelektor i pedagogikk, Joar Aasen, mener utviklingen er dyster, og sier at i dag underviser mange lærere i sentrale fag uten ett eneste vekttall fra lærerskolen. Det er nærmest en komedie når en utdannet teolog som underviser i religion blir betraktet som ufaglært og ukvalifisert av lærere og deres organisasjoner, mens en nylig utklekket lærer fra lærerskolen som underviser i samme fag, og som sikkert har vanskeligheter med å kunne de 10 bud, blir betraktet nærmest som ekspert og fullverdig lærer.
Jeg kjenner en høyt utdannet data-sivilingeniør som underviser i data. Han er den eneste ved denne skolen som kan noe om data og IT. Han omtales som ukvalifisert, ufaglært og har dårligere lønn enn de purunge studenter som kommer fra lærerskolen.

“Hår i suppa”
Hva er det da som gjør at lærere betrakter disse høyt kvalifiserte mennesker som “hår i suppa”, og sammen med sine fagforeninger får skolepolitikere til å tro at skolen er i fare om man har noen dyktige “ukvalifiserte” lærere ved skolen?
Østlandets Blad hadde denne overskriften i fete typer 15. august: “Foreldreopprør i vente”. Grunnen var “ukvalifiserte” lærere, og skolepolitikerne hadde slukt rått hetsen fra lærere og deres organisasjoner. Grunnen til hetsen mot et flertall av dyktige mennesker, er at lærere og organisasjonene i fullt alvor mener at den lille innføringen man har i faget pedagogikk ved lærerskolene, er det avgjørende, om man i det hele tatt skal kunne undervise på en bra måte.
Det er opplagt at man i visse kretser legger mindre vekt på faglige kvalifikasjoner. Det er klart at pedagogikk (læren om oppdragelse og undervisning) er viktig, men å legge for stor vekt på faget med hensyn til å godkjenne en lærer, er å gå for langt. De viktigste retninger i pedagogikken bør man sette seg inn i, men det viser seg at sunn fornuft med viljen til å eksperimentere i undervisningssituasjonen gir gode resultater hos elevene.
Jeg husker godt for lenge siden, at mine universitetslektorer ved pedagogisk seminar gang på gang presiserte at vi snart kom til å glemme ideene til Pestalozzi, Montessoris beundring for Rousseaus barneoppdragelse eller for eksempel tanker fra Lewis! Amerikansk skole, og så videre. Én ting måtte vi imidlertid aldri glemme: Man måtte ha ro og orden i en klasse, før man i det hele tatt kunne tenke på undervisning.

Stor faglig dyktighet
I mine nesten 20år i en eller annen skolesituasjon har et stort flertall av “ukvalifiserte” lærere vist stor faglig dyktighet. Ikke minst har de kunnet holde ro og orden, og klasseresultatene var over gjennomsnittet. Dette tror jeg veldig mange rektorer i vårt land kan skrive under på.
Hvordan står det så til i den norske skole i dag, og da i særdeleshet den videregående skole? Selvsagt gjør mange lærere en formidabel innsats basert spesielt på sin videreutdannelse opp gjennom årene, men likevel kommer ikke elevene ut fra skolen med nok basiskunnskaper til å mestre overgangen til høyskoler og universiteter.
Prorektor Knut Fægri ynder å si at elevene fra videregående skole kommer fra et kafeteriasystem med fordypningsfag som varierer fra idrett til differensialligninger. På denne måten er det blitt mange elever ved lærerskolene som har utilstrekkelig forkunnskaper som igjen påvirker hele utdannelsen.
I vårt tidligere velprøvde skolesystem, med realskole, engelsk og realgymnasium, handelsgym etc, fikk elevene med seg solide kunnskaper i språk og realfag som hjalp dem til riktige studievalg og til å fullføre utdannelsen på en bedre måte. Det er skremmende at nivåsenkningen er så stor, sammenlignet med lærerutdannelsen for ikke så mange år siden. I dag gis et undervisningstilbud som i mange fag ikke går lenger enn det man krever i faginnholdet i den videregående skole.
Strykprosenten i lærerskolene er nå blitt høyere takket være lærere og sensorer som har sett seg lei på snillhetskulturen ved eksamener. Velg-bort-mentaliteten i fag er også med på å svekke kvaliteten ved en lærereksamen.
Høyskoler og universiteter klager høylytt over studentenes mangel på kunnskaper og deres hjelpeløshet i å uttrykke seg både i norsk og i fremmedspråk. Fægri ved Universitetet i Oslo ser ingen annen vei enn å sende elevene tilbake til skolen eller ut på det private skolemarked.
Summa summarum: Det vi trenger er kunnskapsrike, robuste lærere som kan gi omsorg og tillit, men samtidig stille krav til orden og oppførsel. Dette er uendelig mye viktigere enn en tynn innføring i pedagogikk.

I mine nesten 20 år i en eller annen skolesituasjon har et stort flertall av “ukvalifiserte” lærere vist stor faglig dyktighet

Det vi trenger er kunnskapsrike, robuste lærere som kan gi omsorg og tillit, men samtidig stille krav til orden og oppførsel

Skrevet av: Jens-Otto Hoffmann